<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>極端氣候 彙整 - 綠色公民行動聯盟</title>
	<atom:link href="https://gcaa.org.tw/tag/%E6%A5%B5%E7%AB%AF%E6%B0%A3%E5%80%99/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>https://gcaa.org.tw/tag/極端氣候/</link>
	<description>秉持「議題結盟、社區串連、公民行動、永續社會」的理念，致力於建構台灣環境政策、推動環境議題，期望讓台灣達到永續的生活環境。</description>
	<lastBuildDate>Wed, 28 Jan 2026 10:06:00 +0000</lastBuildDate>
	<language>zh-TW</language>
	<sy:updatePeriod>
	hourly	</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>
	1	</sy:updateFrequency>
	<generator>https://wordpress.org/?v=6.9.4</generator>

<image>
	<url>https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2021/08/cropped-favicon_工作區域-1-32x32.png</url>
	<title>極端氣候 彙整 - 綠色公民行動聯盟</title>
	<link>https://gcaa.org.tw/tag/極端氣候/</link>
	<width>32</width>
	<height>32</height>
</image> 
	<item>
		<title>【新聞稿】面對升溫未來：政策×地方×脆弱族群如何一起降溫</title>
		<link>https://gcaa.org.tw/15805/</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[綠色公民行動聯盟]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 28 Jan 2026 07:23:55 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[新聞稿及聲明]]></category>
		<category><![CDATA[地方能源治理]]></category>
		<category><![CDATA[極端氣候]]></category>
		<category><![CDATA[氣候政策]]></category>
		<category><![CDATA[氣候變遷]]></category>
		<category><![CDATA[熱浪]]></category>
		<category><![CDATA[能源轉型]]></category>
		<category><![CDATA[調適]]></category>
		<category><![CDATA[高溫]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://gcaa.org.tw/?p=15805</guid>

					<description><![CDATA[綠色公民行動聯盟今日（1/28）舉辦高溫調適論壇，針對地方政府高溫調適政策及脆弱族群困境，向中央政府及地方政府 [&#8230;]]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[		<div data-elementor-type="wp-post" data-elementor-id="15805" class="elementor elementor-15805" data-elementor-post-type="post">
				<div class="elementor-element elementor-element-8155025 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="8155025" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-2c4f818 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="2c4f818" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>綠色公民行動聯盟今日（1/28）舉辦高溫調適論壇，針對地方政府高溫調適政策及脆弱族群困境，向中央政府及地方政府共提出 9 項政策建議，並邀集環境部技監徐旭誠、台南市環保局主秘朱玫瑰、中央研究環境變遷研究中心研究員龍世俊，以及浪人食堂社工蔡明潔等人，共同探討台灣當前的高溫調適現狀及挑戰。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-e559e37 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="e559e37" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-373fad0 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="373fad0" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">從政策為台灣降溫：高溫調適需要跨界參與</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-2829923 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="2829923" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-205d5af elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="205d5af" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>高溫調適牽涉都市計畫、工務、農業、社福、環保與衛生等多個部會，不可能由單一部會或地方政府獨立完成。對此，台南市環保局主秘朱玫瑰分享跨界合作經驗，由環境部建置高溫風險地圖，台南環保局與社會局共同投入訪視作業，成大建築系團隊提供長期監測資料，並由台灣綠能公益發展協會協助長者進行節能健檢，正式將高溫調適納入長照與社福制度，不僅大幅降低中央熱警訊下達至地方所需的時間與人力成本，也有效紓解地方社福體系在高溫下的照護壓力。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">除了長者之外，戶外勞工、農漁民與戶外運動者、幼童、孕婦、慢性病與三高患者、低收入戶、獨居者，以及居住於偏遠地區、資訊取得受限的族群，也同樣面臨高度高溫風險。中央研究環境變遷研究中心研究員龍世俊指出，高溫衝擊下的脆弱族群樣貌多元，所承擔的風險類型亦不盡相同，因此在評估高溫影響時，應採用具備本土健康衝擊證據為基礎的評估指標。他建議，將綜合溫度熱指數（WBGT）納入健康預警評估體系，才能依據不同族群需求，建立更精準且有效的熱預警機制。龍世俊也進一步建議，將高溫資訊應整合至樂活氣象app，並結合年齡與性別等條件，及時提供差異化的預警訊息給受影響族群。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">在跨界合作的過程中，中央部會扮演統籌的關鍵角色。環境部技監徐旭誠指出，目前高溫調適尚未設有單一主管機關，因此更需要透過中央跨部會機制進行整合。對此，中央建立了跨部會的抗高溫調適對策演練機制，由環境部負責整合氣候風險判斷，並串聯勞動、衛福、教育、原民、經濟、交通、農業、文化及金融等相關部會，整合中央與地方資源，於高溫來臨前同步啟動應變行動。徐旭誠也進一步指出，高溫調適亦需要企業共同參與，形塑低碳產業體系；以台灣便利商店高度密集的空間特色為例，相關企業已進行盤點，選出合適據點，提供民眾作為涼爽空間。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">應盤點既有政策，檢討並納入高溫調適策略。台灣氣候行動網絡研究助理陳欣指出，抗高溫大聯盟內需要更多醫療及學術單位代表，並納入更多受高溫衝擊縣市和資源缺乏的地區，而目前聯盟內參與的企業，仍以技術和產品的提供者為主，往後應擴及更多受高溫影響的產業。他也指出，未來開展中長期計畫時，也應盤點現有的計畫是否疊床架屋，並將既有政策納入高溫調適的考量，如結合老屋延壽補助計畫，支援居住與健康脆弱族群。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-aabd039 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="aabd039" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-b0d174a elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="b0d174a" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">高溫衝擊的多元脆弱社群處境：從第一線工作者視角看結構性困境</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-29b0804 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="29b0804" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-188ff0c elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="188ff0c" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>當高溫風險與脆弱族群的空間分布高度重疊時，其衝擊往往更加嚴峻。浪人食堂社工蔡明潔指出，萬華區在多項研究中，被指出為雙北的高溫熱區，而無家者的生活與工作型態多半在戶外，需長時間暴露於高溫環境中，且受限於經濟條件，只能選擇忍耐，因而承擔更高的熱傷害風險，並可能進一步增加醫療支出，形成高溫風險與經濟脆弱相互強化的惡性循環。因此，浪人食堂於去年針對服務對象舉辦高溫保健課，並實際觀察脆弱族群於高溫下的生活需求與風險，進而推動多項高溫調適相關行動作為回應。</p><p>高溫調適與戶外運動密切相關，卻缺乏討論。參與「運動淨零計劃」的台灣大學創新領域學士學位學程專任助理教授黃書緯指出，該計畫多聚焦賽事碳盤查與減量措施，卻相對忽略高溫對運動場域與參與者安全的實質衝擊，他也指出，去年環境部與運動部簽署的「活力永續」合作備忘錄，相關內容仍以減碳與永續推動為主，對於運動場域如何應高溫，並未明確納入討論。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-dab3d82 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="dab3d82" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-4cbc436 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="4cbc436" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">從高溫下的不平等，到以女力為解方</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-dd7fb0f e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="dd7fb0f" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-569019f elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="569019f" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>面對高溫調適，我們可以從國際案例中汲取經驗。綠色公民行動聯盟專案研究吳心萍分享⾙倫健康⾏動計畫、C40熱浪應對計畫等國際報告與指引，指出在⾼熱下，⼥性相較男性有較高的致命⾵險，因此應將性別差異納入⾼溫地圖，依照性別、年齡做不同程度的預警。</p><p>都市空間規劃以及綠地，是降溫的根本解方。臺大國際學院防災減害與韌性碩士學位學程專任副教授石婉瑜以北台灣為例，分析都市化與綠地變遷趨勢，指出原本具備降溫功能的自然區域，正持續受到都市擴張與氣候暖化的雙重威脅；同時也提到了台灣都市內綠地分布不均的現象，使高溫風險在不同社群與空間之間產生明顯不平等。</p><p>女性不只是高溫風險下的弱勢，更是因應高溫的重要力量。台灣綠能公益發展協會創會理事長陳惠萍指出，女性長期承擔家庭能源使用與照顧責任，卻因性別不平等與刻板分工，被排除在能源決策之外，使性別不平等在高溫衝擊下進一步放大。為回應這樣的困境，綠能公益發展協會透過培力女性能源健檢師，將女性轉化為家庭與社區中的行動節點，讓女力成為連結高溫調適、能源治理與社會照顧的關鍵解方。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-13a3c94 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="13a3c94" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-3fab4b0 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="3fab4b0" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">給中央及地方政府的政策建議</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-c7355ec e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="c7355ec" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-94dc17e elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="94dc17e" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>綜整中央和地方政策及經驗，綠色公民行動聯盟資深研究員陳詩婷提出 9 項政策建議，包含中央應參考全球調適目標，協助地方政府訂定高溫因應的關鍵績效指標，以利評估政策成效。同時，中央應整合氣象署氣候預測，提前向地方發布高溫預警，並檢討現行公文通報流程，透過設定「預警發布至地方應變啟動時間」等指標，縮短行政時程、降低人力成本，提升即時應變效能。團體亦強調，高溫調適不應再停留於宣導個人防護與事後應變，而應轉向以都市環境改善為核心的結構性治理，並由中央建立常設、跨部會的高溫治理體系，統籌公共衛生、都市規劃、社會福利與環境治理資源，提供地方政府穩定經費、共通分析工具與技術支援，避免高溫因應流於零散、短期的措施。</p><p>在地方層級，陳詩婷建議政府應強化熱相關脆弱性與衝擊識別，先行盤點並分析熱相關社會與生理脆弱性，將各族群的脆弱指標，疊加溫度趨勢、極端高溫頻率與人口空間分布資料，建構具空間解析度的熱脆弱性地圖，作為預警門檻設定與資源配置依據；並同步評估綠色基礎設施的覆蓋率與分佈公平性，優先改善高熱風險且綠色資源不足的地區。同時，高溫調適亦應系統性納入都市規劃，將風廊、人行道遮蔭與綠覆率等轉化為具體規範，避免僅仰賴零散工程。同時，地方政府應在高溫脆弱社區推動參與式規劃，結合居民經驗辨識在地熱點與涼爽空間，形塑「涼爽社區」願景，並建立跨局處的高溫因應啟動與演練機制，提升地方面對極端高溫的治理能力與社會韌性。</p><p>最後，陳詩婷表示，本次舉辦高溫調適論壇的目的，在於持續促進中央、地方與民間之間的對話。面對日益加劇的高溫衝擊，更需要深化中央、地方、學界與民間的共同參與，逐步建立更完善，且不遺落任何人的高溫調適策略。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-bedf31d e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="bedf31d" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-9b3cc00 elementor-widget elementor-widget-image" data-id="9b3cc00" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="image.default">
				<div class="elementor-widget-container">
															<img fetchpriority="high" decoding="async" width="1920" height="1280" src="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/01/合照1-1-scaled.jpg" class="attachment-full size-full wp-image-15807" alt="" srcset="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/01/合照1-1-scaled.jpg 1920w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/01/合照1-1-300x200.jpg 300w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/01/合照1-1-1024x683.jpg 1024w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/01/合照1-1-768x512.jpg 768w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/01/合照1-1-391x260.jpg 391w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/01/合照1-1-1536x1024.jpg 1536w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/01/合照1-1-2048x1365.jpg 2048w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/01/合照1-1-1200x800.jpg 1200w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/01/合照1-1-1980x1320.jpg 1980w" sizes="(max-width: 1920px) 100vw, 1920px" />															</div>
				</div>
					</div>
				</div>
				</div>
		]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
		<item>
		<title>熱浪來襲，核電卻頻頻失靈——氣候危機下，我們能依靠核電嗎？</title>
		<link>https://gcaa.org.tw/15146/</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[綠色公民行動聯盟]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 10 Jul 2025 09:00:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[投書及專欄]]></category>
		<category><![CDATA[停機]]></category>
		<category><![CDATA[儲能]]></category>
		<category><![CDATA[再生能源]]></category>
		<category><![CDATA[分散式能源]]></category>
		<category><![CDATA[反核]]></category>
		<category><![CDATA[太陽光電]]></category>
		<category><![CDATA[廢核]]></category>
		<category><![CDATA[智慧電網]]></category>
		<category><![CDATA[核三公投]]></category>
		<category><![CDATA[核能]]></category>
		<category><![CDATA[核電]]></category>
		<category><![CDATA[核電廠]]></category>
		<category><![CDATA[極端氣候]]></category>
		<category><![CDATA[氣候危機]]></category>
		<category><![CDATA[氣候變遷]]></category>
		<category><![CDATA[熱效率]]></category>
		<category><![CDATA[能源]]></category>
		<category><![CDATA[能源韌性]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://gcaa.org.tw/?p=15146</guid>

					<description><![CDATA[法國南部塔恩-加龍省（Tarn-et-Garonne）的戈爾費什（Golfech）核電廠。（圖片來源：Thea [&#8230;]]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[		<div data-elementor-type="wp-post" data-elementor-id="15146" class="elementor elementor-15146" data-elementor-post-type="post">
				<div class="elementor-element elementor-element-cccde69 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="cccde69" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-6d9032b elementor-widget elementor-widget-image" data-id="6d9032b" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="image.default">
				<div class="elementor-widget-container">
												<figure class="wp-caption">
										<img decoding="async" width="600" height="506" src="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/08/法國戈爾費什（Golfech）核電站.jpg" class="attachment-full size-full wp-image-15147" alt="" srcset="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/08/法國戈爾費什（Golfech）核電站.jpg 600w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/08/法國戈爾費什（Golfech）核電站-300x253.jpg 300w" sizes="(max-width: 600px) 100vw, 600px" />											<figcaption class="widget-image-caption wp-caption-text">法國南部塔恩-加龍省（Tarn-et-Garonne）的戈爾費什（Golfech）核電廠。（圖片來源：Theanphibian, via Wiki Commons, licensed under CC BY 2.0）</figcaption>
										</figure>
									</div>
				</div>
				<div class="elementor-element elementor-element-9fd23c1 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="9fd23c1" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>今夏，毀滅性熱浪再襲歐洲，從西班牙到土耳其，野火延燒、傷亡頻傳。但除了人與森林，還有一批意想不到的「災民」：核電廠。</p><p>近期，法國、瑞士等地的核電廠因冷卻水溫過高，被迫降載甚至停機。早在2018、2019年熱浪期間，德國、瑞典也曾面臨類似情況；台灣核二廠亦在2020年因海水溫度過高降載運轉。</p><p>為何核電在高溫下容易失靈？這與其低熱效率有關，發電過程中約三分之二的能量需由冷卻水帶走，一座核電廠每天需抽取上億公升海水或河水冷卻，若遇高溫、乾旱或水位下降，冷卻效率大幅降低，不僅排熱困難，更可能違反環保排放規範，被迫減產或關機。</p><p>諷刺的是，核電曾被視為對抗氣候變遷的「乾淨能源」，卻越來越常在極端氣候下失靈。根據哈佛大學學者艾哈邁德（Ali Ahmad）的研究，1990年代核電廠每年因氣候因素平均停機0.2次，近十年卻暴增至1.5次，顯示氣候對核能穩定性的衝擊正在加劇。</p><p>法國審計法院2024年報告指出，到2050年，因熱浪導致的核電損失可能增加至目前的三到四倍。屆時，核電不僅難以穩定供電，還可能成為能源系統的弱點與風險來源。核電廠因大型、集中且啟停速度慢，難以快速調度與應變，無法像分散式能源系統靈活應對極端氣候。</p><p>反觀再生能源，特別是太陽光電，則展現出更高的氣候適應力。隨著材料科技進步，十年前太陽能板每升高1°C，發電效率平均會下降0.5%，而如今這個數值已降至0.35%，未來預計還能進一步改善。且再生能源可與儲能、需求管理與數據分析整合，形成具韌性的分散式智慧電網，有效降低單點故障導致大規模停電的風險，並在極端氣候下快速反應。</p><p>在氣候危機加劇的時代，能源選擇的關鍵之一，在於是否具備氣候韌性。我們需要的是能夠因應極端氣候的再生能源智慧電力系統，而不是一座座仰賴大量仰賴冷卻水、面對熱浪便可能癱瘓的老舊核電廠。因此，我們務必正視眼前的選擇：在8月23日即將舉行的核三重啟公投中，堅定投下「不同意」票，拒絕讓過時的老舊核電，拖累我們走向更安全、更具韌性的能源未來。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-b8c021b e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="b8c021b" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-ee97560 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="ee97560" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>本文於2025/07/10刊登於《<a href="https://newtalk.tw/citizen/view/67718#google_vignette" target="_blank" rel="noopener">Newtalk新聞</a>》</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
				</div>
		]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
	</channel>
</rss>
