<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>氣候 彙整 - 綠色公民行動聯盟</title>
	<atom:link href="https://gcaa.org.tw/tag/%E6%B0%A3%E5%80%99/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>https://gcaa.org.tw/tag/氣候/</link>
	<description>秉持「議題結盟、社區串連、公民行動、永續社會」的理念，致力於建構台灣環境政策、推動環境議題，期望讓台灣達到永續的生活環境。</description>
	<lastBuildDate>Thu, 23 Jul 2026 06:08:45 +0000</lastBuildDate>
	<language>zh-TW</language>
	<sy:updatePeriod>
	hourly	</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>
	1	</sy:updateFrequency>
	<generator>https://wordpress.org/?v=6.9.5</generator>

<image>
	<url>https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2021/08/cropped-favicon_工作區域-1-32x32.png</url>
	<title>氣候 彙整 - 綠色公民行動聯盟</title>
	<link>https://gcaa.org.tw/tag/氣候/</link>
	<width>32</width>
	<height>32</height>
</image> 
	<item>
		<title>遮陽傘會曇花一現嗎？ 看見台灣城市高溫治理的關鍵缺口</title>
		<link>https://gcaa.org.tw/16404/</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[綠色公民行動聯盟]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 21 Jul 2026 05:43:57 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[投書及專欄]]></category>
		<category><![CDATA[綠盟觀點]]></category>
		<category><![CDATA[氣候]]></category>
		<category><![CDATA[遮陽傘]]></category>
		<category><![CDATA[高溫調適]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://gcaa.org.tw/?p=16404</guid>

					<description><![CDATA[作者：李嘉穎（綠色公民行動聯盟研究員）李翊慈（綠色公民行動聯盟研究員）陳詩婷（綠色公民行動聯盟資深研究員） 近 [&#8230;]]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[		<div data-elementor-type="wp-post" data-elementor-id="16404" class="elementor elementor-16404" data-elementor-post-type="post">
				<div class="elementor-element elementor-element-7724007 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="7724007" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-b006b43 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="b006b43" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p style="text-align: right;">作者：<br />李嘉穎（綠色公民行動聯盟研究員）<br />李翊慈（綠色公民行動聯盟研究員）<br />陳詩婷（綠色公民行動聯盟資深研究員）</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-7fef4b8 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="7fef4b8" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-b64a25b elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="b64a25b" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p><span style="font-weight: 400;">近來台北市在公園與街道設置遮陽傘，引發熱議。討論不只集中在成本與程序，更延伸到颱風前砍樹的爭議。遮陽傘的爭論回歸到一個問題核心：面對極端高溫，市民對城市綠蔭與遮陽的期待日益迫切，但台灣在對抗高溫的公共政策上，仍缺乏清楚一致的標準與整體規劃</span><b>。</b></p><p><span style="font-weight: 400;">目前的政策討論，往往流於零星工程，而非從都市空間、行人安全與後續維護來做通盤考量。各縣市若要進一步推動遮陽與降溫措施，除了談設施外觀、造價成本，更應公布客觀的選址與管理依據，使大眾可以檢視政策成效，也讓遮陽傘規劃回歸到宏觀的城市高溫調適治理。事實上，台灣部分遮陽傘便是從韓國引進，過去也有地方民意代表赴韓考察，顯示此類措施是有國際城市治理脈絡可循。韓國早已將路口遮蔭納入都市規劃，從選址、安全到維護都有明確規章。台灣若想借鏡韓國經驗，將遮陽傘制度化管理，可從修訂《市區道路條例》及《市區道路及附屬工程設計標準》著手，增訂相關的設置規範。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">抗暑不能只靠零星試辦，唯有建立權責清楚、能複製且長久運作的制度，遮蔭措施才能真正普及。</span><b>如果沒有清楚的法源、選址原則、維護責任與安全規範，遮陽傘很容易淪為曇花一現的實驗品；反之，若能先建立制度，再推動設置，遮陽與綠蔭才有可能互補，而不是彼此對立</b><span style="font-weight: 400;">。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-f6e4f27 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="f6e4f27" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-945f46c elementor-widget elementor-widget-image" data-id="945f46c" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="image.default">
				<div class="elementor-widget-container">
															<img fetchpriority="high" decoding="async" width="580" height="536" src="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/07/圖1.-首爾遮陽設施安裝適合區域分析.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-16407" alt="" srcset="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/07/圖1.-首爾遮陽設施安裝適合區域分析.jpg 760w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/07/圖1.-首爾遮陽設施安裝適合區域分析-300x277.jpg 300w" sizes="(max-width: 580px) 100vw, 580px" />															</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-dde316f e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="dde316f" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-ae9f814 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="ae9f814" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p><span style="font-weight: 400;">圖1. 首爾市早在2017年，便開始透過地表溫度、弱勢族群居住密度、道路條件及既有遮蔭情形等指標，系統性篩選適合設置遮陽設施的地點，並優先在高溫曝曬且人流密集的公共空間設置遮陽傘。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">來源：首爾市政府大數據園區（seoul metropolitan government big data campus）</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-7b0e3c8 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="7b0e3c8" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-65632a9 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="65632a9" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">在都市規劃的架構下，讓樹蔭與遮陽傘各司其職
</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-b60dd9a e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="b60dd9a" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-835f6b8 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="835f6b8" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p><span style="font-weight: 400;">除了遮陽傘缺乏明確制度規範之外，相關爭議焦點也在於「種傘」或「種樹」的論戰，兩者原應是各自因地適宜，但卻演變為二選一。實際上，在國際案例中，</span><b>樹蔭與遮陽設施都是常見的高溫調適措施，且兩者可依不同場域條件相互搭配。</b></p><p><span style="font-weight: 400;">如巴塞隆納在《氣候行動計畫》（Pla Clima）中，將樹木列為提供遮蔭的優先方案，也同時將遮陽設施納入公共空間降溫策略。目前巴塞隆納全市約有 62% 的公共空間設有遮陽設施，涵蓋 66 座兒童遊樂場、15 所學校操場及三處大型公共空間的混凝土鋪面，在這類地下管線密集、難以種植大型樹木、需維持行車視線，且需要短期改善曝曬環境的地點，遮陽設施可作為補充措施，快速提供遮蔭，降低使用者暴露於高溫日曬的風險。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">然而，無論是樹蔭還是遮陽設施，都只是高溫調適的具體措施之一，高溫韌性城市強調的是整體空間環境的改善，而非仰賴單一設施達成降溫，這些單點式的措施確實有其關鍵角色，但</span><b>整體的都市規劃更是長期抗高溫的核心</b><span style="font-weight: 400;">。因此，地方政府應在都市設計審議原則等相關規範中，納入高溫調適的措施，包括保留通風廊道、規劃開放空間、設置遮蔭設施與提高綠覆率等，並將這些設計概念轉化為具體且可執行的制度要求。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">相較於以汽車為主、不透水鋪面、綠地零散的傳統城市，高溫韌性城市強調透過都市規劃與公共空間設計（參考圖 2），整合綠地、遮蔭、涼爽表面、低碳運輸及再生能源等多元策略，從源頭降低都市熱島效應，提升城市面對極端高溫的韌性。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-f56f5bb e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="f56f5bb" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-b472391 elementor-widget elementor-widget-image" data-id="b472391" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="image.default">
				<div class="elementor-widget-container">
															<img decoding="async" width="580" height="395" src="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/07/圖-2.-傳統城市（上）與高溫韌性城市（下）的對比-1024x698.png" class="attachment-large size-large wp-image-16405" alt="" srcset="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/07/圖-2.-傳統城市（上）與高溫韌性城市（下）的對比-1024x698.png 1024w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/07/圖-2.-傳統城市（上）與高溫韌性城市（下）的對比-300x205.png 300w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/07/圖-2.-傳統城市（上）與高溫韌性城市（下）的對比-768x524.png 768w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/07/圖-2.-傳統城市（上）與高溫韌性城市（下）的對比-474x324.png 474w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/07/圖-2.-傳統城市（上）與高溫韌性城市（下）的對比-1536x1047.png 1536w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/07/圖-2.-傳統城市（上）與高溫韌性城市（下）的對比-2048x1396.png 2048w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/07/圖-2.-傳統城市（上）與高溫韌性城市（下）的對比-1200x818.png 1200w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/07/圖-2.-傳統城市（上）與高溫韌性城市（下）的對比-1980x1350.png 1980w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2026/07/圖-2.-傳統城市（上）與高溫韌性城市（下）的對比-scaled.png 1920w" sizes="(max-width: 580px) 100vw, 580px" />															</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-3db9c38 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="3db9c38" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-1b750b8 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="1b750b8" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p><span style="font-weight: 400;">圖 2. 傳統城市（上）與高溫韌性城市（下）的對比</span></p><p>傳統城市（上）與高溫韌性城市（下）的對比。圖片來源：落磯山研究所（Rocky Mountain Institute, RMI），綠盟編譯。</p><p>【備註】在本圖中，傳統城市區域擁有高比例的不透水鋪面與單人駕駛車輛。相較之下，具高溫韌性的城市區域則擁有更高比例的綠地、涼爽表面（高反射路面/屋頂）、多元運輸模式以及電動車。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-1e324cc e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="1e324cc" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-42a2924 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="42a2924" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">將高溫調適融入日常工程，逐步打造高溫韌性城市 
</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-bcebf7c e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="bcebf7c" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-9766ccb elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="9766ccb" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p><span style="font-weight: 400;">台灣都市地區地狹人稠，已開發地區的建築密度高，因此在短期內，高溫調適工作很難大刀闊斧地重新劃定都市空間。不過，高溫調適不一定需要大規模空間改革，也可以</span><b>融入在既有的公共空間工程改善之中</b><span style="font-weight: 400;">。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">以法國巴黎的 OASIS 計畫為例，該專案將高溫調適的思維結合校園操場改建，透過鋪設透水鋪面、擴大植栽遮蔭、建置雨水回收及引進低碳材料，將校園轉型為與社區共享的「清涼島嶼」。傳統的操場整修往往僅止於安全或美觀，但融入高溫調適原則後，單一工程便能同時回應都市暴雨（雨水貯留）、極端高溫（植物蒸散降溫）及社區缺乏綠地（空間共享）三大問題。這證明了城市降溫不一定要等到大型公共建設或都市更新，既有公共空間的翻新工程，同樣能創造顯著的微氣候調適效益。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">同樣的思維也體現在美國維吉尼亞州。漢普頓路規劃區委員會總部在翻新破損的瀝青停車場時，打破傳統沿用黑色瀝青的慣例，改採透水混凝土鋪面，並搭配在地原生植物與回收材料，讓原本的維修工程，能同時發揮降溫與減少淹水風險的效益。 </span></p><p><span style="font-weight: 400;">借鏡國際經驗，台灣應積極把握都市更新、道路改善、公園整修及校園改建等公共工程契機，在道路工程規劃階段即納入提高綠覆率、串聯連續綠廊、鋪設高反射鋪面等設計原則，並落實通風廊道的留設，讓每一次的日常公共工程，都成為從源頭為城市降溫、打造耐熱體質的好機會。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-0431175 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="0431175" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-2a0a4f1 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="2a0a4f1" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">高溫調適需回應在地居民及脆弱族群的需求
</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-ccf033d e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="ccf033d" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-2d74a15 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="2d74a15" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p><span style="font-weight: 400;">回到台北，萬華艋舺公園的重建原本應該是個機會，正好借公共工程為台北這個最熱的行政區降溫。可惜，這次整修將原有的不透光頂棚改為玻璃頂棚，本意是營造美觀開闊的公共空間，卻忽視了該區的天氣狀況。玻璃頂棚會加劇曝曬，令民眾在盛夏難以駐足納涼；甚至有觀點認為，這項改動意在驅離當地的無家者。對老舊社區而言，公園翻新本應是引入綠蔭、調節高溫的絕佳機會，如今卻因脫離實際需求而使公園更顯炎熱，無疑是緣木求魚。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">要緩解都市地區的高溫情況，不只要做好公共空間的降溫工程，也需要更完善的制度及規劃。遮陽傘與高溫調適若要制度化，降溫資源的分佈與判斷必須有理有據，真正對應到高溫地區和脆弱群族的需求。無獨有偶，韓國的遮陽傘其實也有過類似的爭議。有韓國報導就指出，羅州市老年人口較多的地區，並未獲得更多遮陽傘，反而是集中設置在較多年輕人聚居的地帶。而韓國學術研究也提出，高溫調適的資源呈現「城鄉差距」，大城市往往有較多預算應對高溫，而中小型的縣市卻明顯準備不足。從熱浪因應預算來看，城市地區五年平均預算約有373億韓元，而農村地區平均預算只有97億韓元，約為前者的26%。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">韓國的縣市資源不平等爭議，正好提醒台灣：高溫調適不只是增設降溫設施，更應考量資源的公平分配；中央與地方、都市與農村之間，應建立更完整的上下層級治理架構與財政機制，以引導遮陽傘等降溫資源落到最有需要的地區與族群。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-4b42256 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="4b42256" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-05fc9e7 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="05fc9e7" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">以脆弱族群需求為核心，實現降溫資源公平分布 
</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-17e6da6 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="17e6da6" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-d5e8c3e elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="d5e8c3e" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p><span style="font-weight: 400;">高溫帶來的衝擊並非人人相同，不同族群因暴露程度、生理敏感性及調適能力的差異，承受的熱風險也有所不同，因而面臨不同程度健康與生活衝擊。因此，要達到溫度正義，並非讓所有人獲得相同的降溫資源，而是以最易受高溫影響者的需求為核心，確保調適政策與降溫資源能回應實際風險分布。C40 發布的指南《如何讓你的城市適應極端高溫》（How to Adapt Your City to Extreme Heat）指出，城市若要從災時應變轉向主動建立抗熱韌性，關鍵在於掌握熱風險形成的原因，分析不同族群與地區所面臨的暴露程度、敏感性與調適能力差異。除了老年人、幼兒、孕婦等生理上較敏感的族群，戶外工作者、無家者，以及低收入、居住品質較差或面臨能源貧窮的居民，也往往因缺乏遮蔭、綠地、飲水設施及室內降溫設備，而暴露於更高的熱風險之中。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">因此，高溫調適政策應檢視降溫資源是否真正配置到最需要的地方。國際研究顯示，熱島效應容易集中於低收入社區，這些地區不僅建築隔熱條件較差、樹木覆蓋率較低，也更容易因沉重的空調電費負擔而無法有效避暑，台灣部分老舊社區同樣呈現類似現象。因此，地方政府在制定高溫調適行動前，應系統性盤點公園、行道樹、綠地、水體等具降溫效益的綠色基礎設施，並與熱脆弱性指數、人口結構及社經資料交叉分析，找出高熱風險、高脆弱性且降溫資源不足的重點區域，作為都市綠化、公共空間改善與降溫投資的優先依據，讓有限的資源真正發揮降低熱風險的效果。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-ffbf463 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="ffbf463" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-36ff7c5 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="36ff7c5" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">誰能參與高溫調適政策成關鍵
</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-98d87c2 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="98d87c2" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-0287bf0 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="0287bf0" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p><span style="font-weight: 400;">除了硬體建設與制度規劃之外，高溫調適治理另一項關鍵卻經常被忽略的工作，是積極納入民眾參與。尤其是熱傷害的高風險族群，例如長者、兒童、身心障礙者、經濟弱勢者及戶外工作者，是否能平等參與政策討論，攸關他們不同的生活經驗與高溫處境能否被看見，進而共同編織出一張接住所有人的「高溫調適安全網」。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">因此，高溫調適政策有必要引入更制度化的公民參與機制。當前氣象監測站大多集中設置於學校、公園或公家機關等較為空曠的地點，目的是得到更準確的氣象資料。然而，除了客觀的資料分析，在地化的高溫治理也需要仰賴在地居民的實際感受與觀察。從哪些路口缺乏遮蔭，到哪些公園在午後幾乎無法停留，這些第一線的在地經驗都應成為政策制定的依據，並使高溫調適工作更貼近社區的真實生活需求。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">面對日益嚴峻的高溫挑戰，城市從零星的應急措施逐步邁向結合專業規劃與公民參與的整體調適策略。無論是民眾對遮陽設施的期待，或是對樹木保育的重視，都是高溫調適不可或缺的一環。透過更公開透明的資訊揭露，以及更具包容性的公民參與，才有機會讓高溫調適從遮陽傘示範案所引發的爭議，邁向由政府與市民共同建構的城市高溫治理模式。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-5f72c7c e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="5f72c7c" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-d93a05b elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="d93a05b" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">參考資料
</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-5e86938 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="5e86938" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-675e119 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="675e119" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<ul><li style="font-weight: 400;" aria-level="1"><span style="font-weight: 400;">京鄉新聞，〈</span><a href="https://www.khan.co.kr/article/202408122100001"><span style="font-weight: 400;">氣溫降低2度可不是件小事 就連遮陽篷都反映了地方政府之間的貧富差距</span></a><span style="font-weight: 400;">〉，2024年8月12日。</span></li><li style="font-weight: 400;" aria-level="1"><span style="font-weight: 400;">首爾市政府，〈</span><a href="https://news.seoul.go.kr/safe/archives/55065"><span style="font-weight: 400;">已提出《遮陽篷安裝指南》並安裝954個遮陽篷</span></a><span style="font-weight: 400;">〉，2018年10月23日。</span></li><li style="font-weight: 400;" aria-level="1"><span style="font-weight: 400;">臺北市政府工務局，〈</span><a href="https://www-ws.gov.taipei/Download.ashx?u=LzAwMS9VcGxvYWQvMzQ4L3JlbGZpbGUvMTMxOTcvODUzNjA0NS85NDUyNDUxMC0yYjY1LTRlMTYtYjE5ZC1iMDVkZDJkYjU4ODAucGRm&amp;n=5bel5L2c5Z2K5pyD6K2w57SA6YyELnBkZg%3D%3D&amp;icon=..pdf"><span style="font-weight: 400;">公園路燈工程管理處會議紀錄</span></a><span style="font-weight: 400;">〉，2022年3月22日。</span></li><li style="font-weight: 400;" aria-level="1"><span style="font-weight: 400;">自由時報，〈</span><a href="https://news.ltn.com.tw/news/life/paper/1628900"><span style="font-weight: 400;">艋舺公園變身 營造「表參道」空間</span></a><span style="font-weight: 400;">〉，2024年1月31日。</span></li><li style="font-weight: 400;" aria-level="1"><span style="font-weight: 400;">C40，《</span><a href="https://www.c40knowledgehub.org/s/article/How-to-adapt-your-city-to-extreme-heat?language=en_US"><span style="font-weight: 400;">How to Adapt Your City to Extreme Heat</span></a><span style="font-weight: 400;">》，2025年。</span></li><li style="font-weight: 400;" aria-level="1"><span style="font-weight: 400;">聯合國環境規劃署（UNEP）、落磯山研究所（RMI），《</span><a href="https://www.unep.org/ndc/resources/report/beating-heat-sustainable-cooling-handbook-cities"><span style="font-weight: 400;">Beating the Heat: A Sustainable Cooling Handbook for Cities</span></a><span style="font-weight: 400;">》，2021年。</span></li><li style="font-weight: 400;" aria-level="1"><span style="font-weight: 400;">巴塞隆納市政府（Ajuntament de Barcelona），《</span><a href="https://www.barcelona.cat/barcelona-pel-clima/en/"><span style="font-weight: 400;">Pla Clima: Barcelona Government Measure for the Climate Plan</span></a><span style="font-weight: 400;">》，2018年。</span></li><li style="font-weight: 400;" aria-level="1"><a href="https://bigdata.seoul.go.kr/noti/selectNoti.do?r_id=P260&amp;bbs_seq=274&amp;ac_type=A2&amp;sch_type=&amp;sch_text=&amp;currentPage=1&amp;tr_code=m_sweb"><span style="font-weight: 400;">首爾市政府大數據園區，首爾遮陽設施安裝適合區域分析</span></a><span style="font-weight: 400;">，2018年。</span></li></ul>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-44c5293 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="44c5293" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-a5b7228 elementor-widget-divider--view-line elementor-widget elementor-widget-divider" data-id="a5b7228" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="divider.default">
				<div class="elementor-widget-container">
							<div class="elementor-divider">
			<span class="elementor-divider-separator">
						</span>
		</div>
						</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-7db646c e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="7db646c" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-8bb31b9 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="8bb31b9" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>本文於2026-07-20刊登於《<a href="https://e-info.org.tw/node/243669">環境資訊中心</a>》</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
				</div>
		]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
		<item>
		<title>拿國安當幌子推公投 核三終將成為國安破口</title>
		<link>https://gcaa.org.tw/14819/</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[綠色公民行動聯盟]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 24 Jun 2025 09:00:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[投書及專欄]]></category>
		<category><![CDATA[反核]]></category>
		<category><![CDATA[核三]]></category>
		<category><![CDATA[核能]]></category>
		<category><![CDATA[核電]]></category>
		<category><![CDATA[氣候]]></category>
		<category><![CDATA[氣候變遷]]></category>
		<category><![CDATA[能源]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://gcaa.org.tw/?p=14819</guid>

					<description><![CDATA[圖片來源：全國廢核行動平台提供（李宇恩攝）。 近年來，能源議題成為台灣政壇的角力焦點，而「國家安全」這個詞，經 [&#8230;]]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[		<div data-elementor-type="wp-post" data-elementor-id="14819" class="elementor elementor-14819" data-elementor-post-type="post">
				<div class="elementor-element elementor-element-a0db042 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="a0db042" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-9c4b88f elementor-widget elementor-widget-image" data-id="9c4b88f" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="image.default">
				<div class="elementor-widget-container">
												<figure class="wp-caption">
										<img decoding="async" width="1200" height="800" src="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/20250513（李宇恩攝）-5-1.jpg" class="attachment-full size-full wp-image-14822" alt="" srcset="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/20250513（李宇恩攝）-5-1.jpg 1200w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/20250513（李宇恩攝）-5-1-300x200.jpg 300w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/20250513（李宇恩攝）-5-1-1024x683.jpg 1024w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/20250513（李宇恩攝）-5-1-768x512.jpg 768w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/20250513（李宇恩攝）-5-1-391x260.jpg 391w" sizes="(max-width: 1200px) 100vw, 1200px" />											<figcaption class="widget-image-caption wp-caption-text">圖片來源：全國廢核行動平台提供（李宇恩攝）。</figcaption>
										</figure>
									</div>
				</div>
				<div class="elementor-element elementor-element-51dc5a1 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="51dc5a1" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p><span style="font-weight: 400;">近年來，能源議題成為台灣政壇的角力焦點，而「國家安全」這個詞，經常被拿來當作政治操作的遮羞布。無論是修改核能相關法規，還是最近藍白陣營強推的「核三重啟公投」，都打著「為了國安」的大旗，但實際上背後的動機，更多是政治鬥爭與能源政策的混亂。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">核三公投推動過程相當倉促，社會上根本沒有充分討論。在立法院，藍白立委聯手強行通過提案，完全無視核三廠身為台灣最後一座商轉核電廠，其延役或重啟涉及極高的技術與安全風險。這樣的複雜問題，藍白卻避而不談細節、預算與政治責任，用為「國家多一個發電選項」、「國家安全」來包裝擁核企圖。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">回到核三廠本身，它早在1980年代就開始運轉，至今設備早已老化。根據核安會公開資料，核三廠歷年來出現過多起操作失誤與設備異常事件，今年甚至還發生廠內火警。再加上廠址通過活斷層，地質風險不容小覷。若真的要重啟，勢必需要投入大量經費進行耐震補強與全面檢修，然而就算砸下重金，也不一定能符合現行安全標準。這樣的工程，成本高、效益低，根本就是政治表態而非務實規劃。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">此外，</span><b>戰爭情境下，核電廠更不是解方，而是潛在的災難。</b><span style="font-weight: 400;">核電運轉必須仰賴穩定的外部電力，來維持反應爐的冷卻系統正常運作。即使關機後，核燃料仍需長時間冷卻，否則將導致燃料熔毀。若電網被摧毀，或柴油備援系統無法運作，後果不堪設想。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">核電廠很容易成為軍事攻擊目標。不需要直接命中反應爐，只要破壞冷卻系統或輸電設施，就足以釀成重大危機。攻擊可能來自敵軍，也可能是偽裝成對方所為的「偽旗行動」，進一步製造社會混亂與民心動搖。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">烏俄戰爭當中札波羅熱核電廠多次遭攻擊斷電，只能依賴緊急柴油發電維持基本安全系統。最糟時，只剩10天燃料，一旦無法補給，就可能引發核災。這不是理論推演，而是真實發生的警告。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">台灣的核電廠幾乎都位在人口密集區，核三廠距離墾丁與恆春城鎮非常近，若發生事故，不僅難以有效疏散，更無法設立足夠的隔離區。南台灣的地理條件，根本無法承受一場核災。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">更別提戰爭下政府的應變能力會大打折扣。核災事故需要大量專業人員、器材與跨部會動員，但戰時這些資源勢必優先用在軍事防衛與人道救援上。當缺人、缺物、缺指揮時，核災可能迅速失控，釀成難以收拾的後果。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">藍白主張核電是穩定電力的基石，但實際上，戰爭中它反而成為脆弱環節。敵人只需一次攻擊，就可能讓整個區域陷入癱瘓。相較之下，太陽能與風電等分散式能源不會被一擊摧毀，更不會成為國安破口。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">說到底，藍白陣營以「強化國安」為名，推動核三公投，其實只是為了政治鬥爭。他們明知重啟困難、代價高昂，卻仍選擇在這個時機炒作議題，不是為了國家利益，而是為了打擊能源轉型政策。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">所以藍白沒有才真正的重視國安，甚至也沒有重視核安。不應該天真的以為核能可以在封鎖或是戰爭時期如常運作，如果真的重視戰時用電，再生能源才是唯一不會受到封鎖、大規模轟炸影響的電力來源。</span><b>因此8月23日的公投，我們呼籲社會大眾投下不同意票，拒絕國安破口的核三廠重啟。</b></p>								</div>
				</div>
				<div class="elementor-element elementor-element-171d74e elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="171d74e" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>本文於2025-06-24刊登於《<a href="https://www.mirrordaily.news/story/7407" target="_blank" rel="noopener">鏡報</a>》</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
				</div>
		]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
		<item>
		<title>核三重啟是高風險賭注：從美國水晶河核電廠失敗案例說起</title>
		<link>https://gcaa.org.tw/14818/</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[綠色公民行動聯盟]]></dc:creator>
		<pubDate>Fri, 20 Jun 2025 04:00:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[投書及專欄]]></category>
		<category><![CDATA[反核]]></category>
		<category><![CDATA[核三]]></category>
		<category><![CDATA[核能]]></category>
		<category><![CDATA[核電]]></category>
		<category><![CDATA[氣候]]></category>
		<category><![CDATA[氣候變遷]]></category>
		<category><![CDATA[能源]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://gcaa.org.tw/?p=14818</guid>

					<description><![CDATA[近期部分立法委員與媒體輿論高調呼籲「核三廠延役」或「重啟核電」，主張這將有助於台灣減碳與提升能源韌性。然而，這 [&#8230;]]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[		<div data-elementor-type="wp-post" data-elementor-id="14818" class="elementor elementor-14818" data-elementor-post-type="post">
				<div class="elementor-element elementor-element-bfe52f5 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="bfe52f5" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-c79d0f8 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="c79d0f8" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>近期部分立法委員與媒體輿論高調呼籲「核三廠延役」或「重啟核電」，主張這將有助於台灣減碳與提升能源韌性。然而，這種說法忽略了現有核電機組年久失修、老舊設備潛藏的巨大安全風險。所謂重啟，不只是「再用幾年」，而是要面對龐大維修挑戰與潛在災難性後果。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">當在野黨拋出「</span><a href="https://www.cna.com.tw/news/aipl/202505200270.aspx" target="_blank" rel="noopener">核三重啟公投</a><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">」主張時，表面上訴諸民主程序，實則逃避政策與科學的審慎評估。核三重啟不只是按下開關那麼簡單，而是涉及超過百億、千億的設備更換、結構風險評估、長年已流失的技術人力，以及高風險老舊反應爐與重啟作業的決策責任。將如此複雜且高風險的工程，簡化為二選一的政治動員手段，無異於以選票包裝不負責任的能源賭博。更何況，當年核三設計未考慮延役所需結構強度，罔顧技術現實推動公投，不但誤導民意，更可能將國家能源安全拖入深淵。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">本文將以美國佛州「水晶河核電廠」（Crystal River）的失敗延役作業為案例，分析重啟的真實成本與風險，並對照台灣核三現況，說明為何這是一場危險的賭注。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-5bbc26d e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="5bbc26d" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-ef85e57 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="ef85e57" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">美國核監管政策警訊</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-09edbb6 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="09edbb6" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-9dfdbd4 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="9dfdbd4" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>1979年3月，美國賓州三哩島核電廠發生爐心熔毀事故後，美國核能管制委員會（NRC）訂立了一項<a href="https://blog.ucs.org/dlochbaum/new-renewed-and-subsequent-nuclear-reactor-risks/" target="_blank" rel="noopener">安全標準</a>，目標是在核電機組運轉期間，將再度發生熔毀事件的機率控制在每一萬年一次以下，對於設計運轉年限為40年的機組而言，這個風險被視為「合理地遙遠」。但自此安全目標訂定以來，NRC已將美國約100座核反應爐中超過四分之三的運轉執照延長了20年，並考慮再延長20年。這項稱為「執照展延」的新程序，將核電機組的壽命從60年延長至80年。雖然部分位於自由電力市場中的機組因無法與其他電力來源競爭而提前除役。其中有8座反應爐因運轉成本過高而停止運作，甚至有1座反應爐運轉未屆滿40年也提早關閉。顯見，獲得延役許可不必然會實際延役，因為仍然有財務、安全及技術的問題在挑戰這些老舊核電廠的運作。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">憂思科學家聯盟前任核電安全主任洛赫鮑姆（David Lochbaum）指出（附註1），根據NRC的安全標準，若100座機組各自運轉40年，其間至少發生一次熔毀的機率為32.97%，幾乎是三分之一，甚至略高於玩俄羅斯輪盤連開兩槍的風險。若延役至60年，熔毀風險升至45.12%；延役至80年則增至55.07%，相當於俄羅斯輪盤開四槍半的風險。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">然而憂思科學家聯盟指出（附註2），NRC 在核電延役審查中忽視了「時間」這個關鍵風險因子，雖然當初設定的安全目標已隱含「百座反應爐運轉40年內有三分之一機率熔毀」，但當NRC開始推動延役至60年、甚至80年時，卻未重新檢視該風險目標，似乎也默許熔毀風險上升至二分之一甚至更高。這反映出對老化所造成安全損耗的低估——不僅是因為零件會隨時間磨損，更因為設備整修與替換有時也會帶來難以預測的後果。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-246e0eb e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="246e0eb" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-09bb06b elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="09bb06b" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">浴缸曲線揭示老舊設備風險升高</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-eb39620 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="eb39620" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-5322567 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="5322567" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>NRC的《<a href="https://www.nrc.gov/reactors/operating/oversight.html#section1" target="_blank" rel="noopener">反應爐監督流程</a>》（Reactor Oversight Process）將安全目標設定為核電廠整體壽命期間的常數，但實際上，核電廠的風險變化呈現「<a href="https://blog.ucs.org/dlochbaum/the-bathtub-curve-nuclear-safety-and-run-to-failure/" target="_blank" rel="noopener">浴缸曲線</a>」（bathtub curve）形狀，如圖一。初期事故率高（磨合期）、中期穩定，後期因老化與維修介入再度風險上升。延役的機組正處於後段「磨損期」，更容易出現金屬疲勞、焊接脆化、設備不相容等問題。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-995dd05 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="995dd05" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-4cf92e5 elementor-widget elementor-widget-image" data-id="4cf92e5" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="image.default">
				<div class="elementor-widget-container">
												<figure class="wp-caption">
										<img loading="lazy" decoding="async" width="842" height="595" src="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/浴缸曲線圖.jpg" class="attachment-full size-full wp-image-14843" alt="" srcset="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/浴缸曲線圖.jpg 842w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/浴缸曲線圖-300x212.jpg 300w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/浴缸曲線圖-768x543.jpg 768w" sizes="(max-width: 842px) 100vw, 842px" />											<figcaption class="widget-image-caption wp-caption-text">圖一：浴缸曲線將核電廠運作及其核災風險分為三階段：磨合期、中年期和磨損期。在磨合期事故的發生率較高，如車諾比和三哩島核災皆在磨合期中發生。在中年期，曲線趨於穩定。但之後隨著機組老化，事故繁率和風險再次上升，福島核災就是於磨損期所發生。</figcaption>
										</figure>
									</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-49384db e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="49384db" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-d987ed6 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="d987ed6" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>部分擁核人士強調，核能似乎是風險可控的能源選項；然而，一旦核電廠實際落腳於社區，便無可避免地面對具體而現實的安全挑戰與經濟風險。若缺乏有效管理，不僅安全保障將日漸鬆動，還可能帶來額外且不必要的成本負擔。</p><p>目前，美國多座新建與既有核電廠正處於「浴缸曲線」中風險最高的兩端——初期的磨合階段與末期的磨損階段。核能安全專家已多次警告，無論是一般民眾或監管機構，都必須對這些潛在風險提高警覺。若無法妥善面對，就應果斷讓這些高風險、高成本的機組提前退役。</p><p>同時，我們也不應忽視核電與核武之間的<a href="https://gcaa.org.tw/1744/" target="_blank" rel="noopener">軍工複合體關係</a>。這樣的結構使得核電自始即承擔<a href="https://gcaa.org.tw/14198/" target="_blank" rel="noopener">高風險與高成本</a>的原罪，無論政治或技術如何包裝，都無法徹底擺脫這一點。</p><p>理論上，透過維修與更換零組件，確實有可能將核電廠壽命延長至原設計的兩倍、達80年之久；但在實務操作中，<strong>這類延役工程往往只是「舊病換新痛」，既有的老舊反應爐已步入高風險的磨損期，而延役所用的新零件又重新開啟另一輪磨合風險，形同在兩個高風險期之間反覆遊走。</strong></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-acbe03d e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="acbe03d" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-cb84047 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="cb84047" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">水晶河核電廠的慘痛代價</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-d7e3647 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="d7e3647" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-58c00eb elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="58c00eb" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>美國佛羅里達州水晶河核電廠為一座壓水式反應爐（PWR），原計劃於2009年更換蒸汽發生器，以延長機組運轉年限。然而，最終卻演變成一場災難。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">根據科羅拉多大學土木工程系索瑪教授（Victor E. Saouma）的<a href="https://civil.colorado.edu/~saouma/files/Saouma-Review-CR.pdf" target="_blank" rel="noopener">研究報告</a>，反應爐運轉期間釋放的高能中子，會造成設備材料劣化，尤其是「中子輻照脆化」會降低材料韌性，增加裂縫風險。為維持安全與運轉穩定，關鍵設備如蒸汽發生器必須定期更換。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">在水晶河的<a href="https://blog.ucs.org/dlochbaum/breaking-containment-at-crystal-river-3/" target="_blank" rel="noopener">更換案例</a>中，由於原始蒸汽產生器預計使用至機組40年壽命結束，但圍阻體設備通道（Equipment Hatch）不夠大，無法整體拆卸蒸汽產生器。雖然可將舊蒸汽產生器切割成小段後搬出，但替換的新蒸汽產生器無法切割，必須整體裝入。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">索瑪指出，業者需在187英尺（約57公尺）高的圍阻體上開設27英尺（約8.2公尺）見方的開口以拆裝設備。然而，圍阻體建築採用預應力鋼纜（Tendons）設計，如圖二。切割前需先鬆弛鋼纜，否則可能損壞結構。業者選擇自行主導這項高風險工程，無視內部對風險「巨大」的警告。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">索瑪研究顯示，原本顧問公司 Sargent &amp; Lundy 建議鬆弛97條鋼纜，但業者為省錢將數量減至65條，最後實際只鬆弛了27條，並聘用毫無核電經驗的施工團隊。工程進行中，圍阻體出現脫層（Delamination）現象。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-6d8e2ad e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="6d8e2ad" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-9759b1f elementor-widget elementor-widget-image" data-id="9759b1f" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="image.default">
				<div class="elementor-widget-container">
												<figure class="wp-caption">
										<img loading="lazy" decoding="async" width="1920" height="1763" src="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/水晶河機組-scaled.jpg" class="attachment-full size-full wp-image-14841" alt="" srcset="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/水晶河機組-scaled.jpg 1920w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/水晶河機組-300x275.jpg 300w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/水晶河機組-1024x940.jpg 1024w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/水晶河機組-768x705.jpg 768w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/水晶河機組-1536x1410.jpg 1536w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/水晶河機組-2048x1880.jpg 2048w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/水晶河機組-1200x1102.jpg 1200w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/水晶河機組-1980x1818.jpg 1980w" sizes="(max-width: 1920px) 100vw, 1920px" />											<figcaption class="widget-image-caption wp-caption-text">圖二：為水晶河機組圍阻體結構的簡化側視圖，反應器壓力槽位於中央，兩側為蒸汽產生器。該圍阻體為一種三維預應力混凝土圓柱結構，內部有厚0.475英吋（約1.2公分）的鋼內襯，構成圍阻牆的內表面。牆體後方為42英吋（約106公分）厚的混凝土，頂部為36英吋（約91公分）厚的混凝土穹頂。牆內嵌有直徑5.25英吋（約13公分）的預應力鋼纜，透過拉緊鋼纜來增加圍阻體對抗內部壓力的能力。（資料來源：NRC，綠盟翻譯）</figcaption>
										</figure>
									</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-88bdb2b e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="88bdb2b" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-fd7afe0 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="fd7afe0" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>憂思科學家聯盟指出（附註3），NRC早在1976年水晶河核電廠圍阻體鋼纜第一次施加預應力後不到一年，穹頂外部就曾發生結構脫層。當時，工人在鑽孔安裝管道支架時，發現部分區域無法穩固固定。經檢查後發現，穹頂結構中存在一處直徑達105英尺（約32公尺）的脫層區域，在厚達36英吋（約91公分）的混凝土中，有約15英吋（約38公分）出現分層，層間最大縫隙達2英吋。雖然穹頂的內外表面看不出明顯裂痕，但工人形容走在上面「像在彈簧上一樣跳動」。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">事故發生後，業者組成調查小組，列出多達75項可能導致脫層的因素（附註4）。經過排除與分析，最終認定有8項關鍵因素共同造成這起結構缺陷。調查指出，只要少了其中任何一項，脫層就不會發生。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">水晶河核電廠的圍阻體設計本身就承受較大的內部應力。儘管混凝土品質符合理論標準，但安全裕度較小。而在2009年進行開孔工程前，鬆弛鋼纜的順序又造成局部高應力區域，與原有設計的結構弱點疊加，最終導致裂縫擴大與圍阻體破損。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">為挽救結構，業者曾嘗試進一步鬆弛鋼纜進行修復，但情況反而惡化，裂縫持續擴大。最終結論為：結構損壞無法修復。2011年5月29日，廠方將所有燃料棒移至燃料冷卻池。經最後一次修復失敗後，業者於2013年2月5日宣布永久停機，水晶河核電廠正式提前除役。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-9c45181 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="9c45181" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-d6e9aac elementor-widget elementor-widget-image" data-id="d6e9aac" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="image.default">
				<div class="elementor-widget-container">
												<figure class="wp-caption">
										<img loading="lazy" decoding="async" width="931" height="565" src="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/Crystal-River-3-e1750920461595.jpg" class="attachment-full size-full wp-image-14844" alt="" srcset="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/Crystal-River-3-e1750920461595.jpg 931w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/Crystal-River-3-e1750920461595-300x182.jpg 300w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/Crystal-River-3-e1750920461595-768x466.jpg 768w" sizes="(max-width: 931px) 100vw, 931px" />											<figcaption class="widget-image-caption wp-caption-text">圖三：2008年12月，位於佛羅里達州的水晶河核電廠3號機組向NRC申請延長運轉執照20年。隔年秋天，機組因例行更換燃料而停機，同時進行蒸氣產生器的更換，這些舊設備因管道阻塞等老化問題需汰換，原本目的是為了延役並提升安全性。然而，在更換工程中，切割混凝土安全殼牆體時造成結構損壞。後續的初步修復未能成功，而全面修復的成本又過於龐大，最終業主決定永久關閉機組，並撤回延役申請。（資料來源：Progress Energy）</figcaption>
										</figure>
									</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-497d494 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="497d494" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-7758610 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="7758610" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>在後續的<a href="https://www.ewg.org/research/duke-energys-epic-fails-116-billion-scrapped-projects-2013" target="_blank" rel="noopener">獨立審查</a>發現維修費用可能超過30億美元。由於佛州法律允許業者轉嫁成本，水晶河核電廠業者於2013年決定關閉該電廠。最終，佛州的用電戶要為業者的錯誤埋單約13億美元，每年要付出1.7億美元，這些損失包含拆除、事故調查、電力補償等費用。原希望透過延役省錢，反而成為全美最慘重的核電延役失敗案例。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-c341fc3 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="c341fc3" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-e9a6e13 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="e9a6e13" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">核三廠的潛在風險與結構挑戰</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-a0e1d32 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="a0e1d32" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-e92e004 elementor-widget__width-initial elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="e92e004" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>台灣南部的核三廠為目前國內唯一使用壓水式反應爐的核電廠，每座反應爐均配備三台由美國西屋公司製造的「F型蒸汽產生器」，示意圖如圖四。這類<a href="https://report.ndc.gov.tw/ReportFront/ReportDetail/detail?sysId=C09600388" target="_blank" rel="noopener">蒸汽產生器</a>屬直立式U型管熱交換器，高度超過20公尺，重量逾305噸，內部包含數千根以上的熱交換管，主要負責將一次側反應器冷卻水的高溫熱能傳導至二次側飼水產生蒸汽，進而推動汽機發電。然而，這些關鍵設備已運轉超過40年，遠超初期設計壽命，延役必須面對極為複雜且高風險的更換工程。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">壓水式反應爐的蒸汽產生器因長期處於高溫（約300℃）、高壓（157kg/cm²）以及含氫冷卻水的嚴苛環境中，其熱交換管極易產生所謂「<a href="https://report.ndc.gov.tw/ReportFront/ReportDetail/detail?sysId=C09500152" target="_blank" rel="noopener">一次側水應力腐蝕裂縫</a>」（Primary Water Stress Corrosion Cracking, PWSCC）。核三廠雖採用相對耐腐蝕的600TT（熱處理鎳基合金）材質，相較早期的600MA版本已有所改進，但仍無法完全避免龜裂風險。2006年曾發現（附註5）69根熱交換管出現疑似PWSCC的軸向裂紋，</span><span style="font-weight: 400;">2007</span><span style="font-weight: 400;">又發現（附註6）</span><span style="font-weight: 400;">168根熱交換管出現PWSCC，2018年又發現</span><a href="https://www.taipower.com.tw/2289/2323/2332/33784/normalPost" target="_blank" rel="noopener"><span style="font-weight: 400;">微小裂紋瑕疵</span></a><span style="font-weight: 400;">，顯示其老化與結構劣化情況不容忽視。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-7585391 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="7585391" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-02ddd92 elementor-widget elementor-widget-image" data-id="02ddd92" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="image.default">
				<div class="elementor-widget-container">
												<figure class="wp-caption">
										<img loading="lazy" decoding="async" width="1280" height="720" src="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/核三廠反應爐冷卻水系統.jpg" class="attachment-full size-full wp-image-14842" alt="" srcset="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/核三廠反應爐冷卻水系統.jpg 1280w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/核三廠反應爐冷卻水系統-300x169.jpg 300w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/核三廠反應爐冷卻水系統-1024x576.jpg 1024w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/核三廠反應爐冷卻水系統-768x432.jpg 768w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/06/核三廠反應爐冷卻水系統-1200x675.jpg 1200w" sizes="(max-width: 1280px) 100vw, 1280px" />											<figcaption class="widget-image-caption wp-caption-text">圖四：2019年12 月 5 日屏東縣政府環保局會議室舉辦「核能技術及安全分析之強化研究計畫-核三廠研究成果說明會」簡報資料。</figcaption>
										</figure>
									</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-39a18e6 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="39a18e6" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-e98764d elementor-widget__width-initial elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="e98764d" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p><span style="font-weight: 400;">蒸汽產生器不只是大型熱交換器，更是反應爐壓力邊界的</span><a href="https://report.ndc.gov.tw/ReportFront/ReportDetail/detail?sysId=C11202333" target="_blank" rel="noopener"><span style="font-weight: 400;">重要一環</span></a><span style="font-weight: 400;">，任何微小破損都可能造成高放射性冷卻水洩漏。由於蒸汽產生器內部空間受限，人孔與手孔數量極少，維護作業困難，內部積垢與腐蝕清除也具高度技術挑戰。此外，二次側長期累積的鐵鏽與氧化物會在沸騰過程中沉積於管底板與支撐板，導致污泥硬化，進一步誘發管束變形區的孔蝕與龜裂，影響整體熱交換效率與運轉穩定性。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">若要進行延役，勢必得更換蒸汽產生器。台電早於2014年即由時任核能發言人蔡富豐</span><span style="font-weight: 400;">坦言（附註7）</span><span style="font-weight: 400;">：「核三廠若要延役，要更動蒸汽產生器，提高未來營運效率，要花約150億」，我們認為這遠遠低估工程經費及難易度，工期估計越超4至5年，目前蒸汽產生器由於都需要訂做，必須</span><a href="https://report.ndc.gov.tw/ReportFront/ReportDetail/detail?sysId=C09802349" target="_blank" rel="noopener"><span style="font-weight: 400;">提早五年下單</span></a><span style="font-weight: 400;">，在時程上核三廠難以在2030年前重啟。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">加上這類更換工程需打開壓力殼頂部進行高難度切割與焊接作業，過程中不僅需確保放射線暴露風險可控，更必須確保結構完整性與密封性能，工程風險極高，與美國水晶河核電廠案中更換失敗導致永久除役的案例極為相似。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">更換新設備後，並不意味著風險結束。新蒸汽產生器必須與原有的老舊管線與控制系統整合，涉及全廠範圍的調校與測試。但台灣已多年未建新核電機組，相關的系統整合、測試經驗與專業人才早已流失，無論在工程執行或運轉驗證階段，均存在龐大的不確定性。萬一設備安裝與整合失誤，反可能衍生更大安全風險與經濟損失。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-e8332d5 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="e8332d5" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-c6a3965 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="c6a3965" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">重啟與新建的成本比較與錯誤迷思</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-3859459 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="3859459" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-e4ff66c elementor-widget__width-initial elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="e4ff66c" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p><span style="font-weight: 400;">部分重啟支持者宣稱核三若不重啟將造成浪費。然而延役成本極高，除蒸汽產生器外，</span><span style="font-weight: 400;">尚需（附註8）</span><span style="font-weight: 400;">針對核電廠重要設備及結構物件進行通盤性盤點與檢視，亦即安全總體檢、結構設備組件壽期管理、設備汰換更新、針對福島事件安全強化及耐震補強評估，且再運轉計畫需經國際同儕及監管單位核安會等審查，總成本可能遠超新建天然氣與再生能源設備。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">以和台灣核三廠同為西屋公司興建、加州最後一座運轉中的魔鬼谷（Diablo Canyon）核電廠為例，其業主PG&amp;E電力公司為延役五年所需的設備更新、燃料添購等作業向加州政府申請的貸款金額便達14億美元（約台幣461億元）。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">除此之外，根據PG&amp;E向加州公用事業委員會（CPUC）電價調升申請所提供的數據，延役五年的運轉成本為118億美元（約台幣3892億元），若以PG&amp;E先前提出的90億度到116億度的總發電量換算，每千度電的發電成本為101至131美元（約台幣3331至4321元），並非便宜選項。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">此外，萬一重啟維修失敗或引發事故，後果如同水晶河，不但會造成除役工程的困難，還會衍生龐大損失與能源斷供風險。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">即使另建新核電廠也非易事。根據《</span><a href="https://gcaa.org.tw/14083/" target="_blank" rel="noopener"><span style="font-weight: 400;">2024世界核能產業現況報告</span></a><span style="font-weight: 400;">》當前全球核電平均興建期需5.9年，波士頓大學全球永續發展研究所的</span><a href="https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S2214629625001380" target="_blank" rel="noopener"><span style="font-weight: 400;">研究</span></a><span style="font-weight: 400;">更發現全球核電建設平均延誤為35個月，台灣缺乏適當場址、社會共識與立法基礎（如高階核廢選址法、重啟核三法制程序），難以在2030前啟用任何核電機組。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">美國喬治亞州的</span><span style="font-weight: 400;">沃格特爾（Vogtle）</span><span style="font-weight: 400;">核電廠3號機與4號機更是創下</span><a href="https://gcaa.org.tw/13042/" target="_blank" rel="noopener"><span style="font-weight: 400;">世界最昂貴核反應爐</span></a><span style="font-weight: 400;">的紀錄。這兩座裝置容量各1,117 MW的反應爐於2009年動工，原本預計在2016年、2017年完工，初始興建成本預計為140億美金。然而後來不僅工程延宕到2024年才完工，興建成本更暴漲至超過350億美金，將近新台幣1兆2千億，換算下來每瓩的發電成本高達近1萬1千美元，高昂的建造成本使得動喬治亞電力公司調漲</span><a href="https://truthaboutvogtle.com/" target="_blank" rel="noopener"><span style="font-weight: 400;">電價23.7%</span></a><span style="font-weight: 400;">，創下該州史上紀錄，並使喬治亞州居民被迫承擔全國最高電費。</span></p><p><span style="font-weight: 400;">更不用說小型模組化反應爐（SMR）的發展失敗，美國SMR廠商NuScale Power也</span><a href="https://www.science.org/content/article/deal-build-pint-size-nuclear-reactors-canceled" target="_blank" rel="noopener"><span style="font-weight: 400;">宣布取消</span></a><span style="font-weight: 400;">與猶他州公用事業建造SMR，因為成本從原先預估的53億美元，飆高75%至93億美元，被官方取消。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-91c6572 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="91c6572" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-74a4bda elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="74a4bda" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">結語：重啟核電是一場冒進與不負責任的賭博</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-ff40b6d e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="ff40b6d" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-5168dd9 elementor-widget__width-initial elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="5168dd9" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>核三廠的重啟公投，表面上是技術與成本的選擇，但實質上牽涉的是社會如何面對高風險決策的不確定性。從設備更新、安全檢驗到國際審查，重啟工程不只需動員龐大資源，更需時間與程序的完整配套。任何關鍵環節處理不當，不僅無法延長機組壽命，反而可能導致重大損失與長期停滯。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">國際經驗已多次示警，即使是設備相對完整、法制程序健全的國家，延役與新建核電廠往往仍伴隨高額超支與工程延宕。像魔鬼谷核電廠延役的成本高得驚人，沃格特爾核電廠新建機組則創下全球最昂貴核反應爐紀錄。台灣若在制度與資料都尚未準備完善的情況下貿然重啟，後果難以預料，亦無法承擔。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">更值得注意的是，一旦重啟後出現設備故障、工程誤判或安全事件，不僅會造成財務與能源供應的雙重衝擊，也會進一步削弱社會對公共治理與風險管理的信任。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">8月23日的公投，無論結果如何，都是對於如何看待重大風險、不確定成本與長期責任的一次社會選擇。這場選擇的本質，並非技術能否克服問題，而是我們是否願意承擔一條風險與代價都極難預估的道路。因此，我們呼籲社會大眾投下不同意票，拒絕高風險的核三廠重啟。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-b4d5c3b e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="b4d5c3b" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-f71b4f4 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="f71b4f4" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p><strong>本文於2025-06-20刊登於</strong>《<a href="https://www.upmedia.mg/news_info.php?Type=2&amp;SerialNo=232900" target="_blank" rel="noopener">上報</a>》</p>								</div>
				</div>
				<div class="elementor-element elementor-element-00b6e5f elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="00b6e5f" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>附註：</p><ul><li>附註1：<em>Nuclear power in the future: risks of a lifetime,</em> <a href="https://blog.ucs.org/dlochbaum/new-renewed-and-subsequent-nuclear-reactor-risks/" target="_blank" rel="noopener">https://blog.ucs.org/dlochbaum/new-renewed-and-subsequent-nuclear-reactor-risks/</a></li><li>附註2：<em>New, Renewed, and Subsequent Nuclear Reactor Risks</em>, <a href="https://blog.ucs.org/dlochbaum/new-renewed-and-subsequent-nuclear-reactor-risks/" target="_blank" rel="noopener">https://blog.ucs.org/dlochbaum/new-renewed-and-subsequent-nuclear-reactor-risks/</a></li><li>附註3：<em>Breaking Containment at Crystal River 3</em>, <a href="https://blog.ucs.org/dlochbaum/breaking-containment-at-crystal-river-3/" target="_blank" rel="noopener">https://blog.ucs.org/dlochbaum/breaking-containment-at-crystal-river-3/</a></li><li>附註4：<em>Cracks in Crystal</em>, <a href="https://www.neimagazine.com/analysis/cracks-in-crystal/" target="_blank" rel="noopener">https://www.neimagazine.com/analysis/cracks-in-crystal/</a></li><li>附註5：公務出國報告資訊網－出國報告詳細資料－參加西屋公司蒸汽生產器研討會(Workshop)，<a href="https://report.ndc.gov.tw/ReportFront/ReportDetail/detail?sysId=C09600388" target="_blank" rel="noopener">https://report.ndc.gov.tw/ReportFront/ReportDetail/detail?sysId=C09600388</a></li><li>附註6：公務出國報告資訊網－出國報告詳細資料－核能電廠蒸汽產生器更新計畫實習，<a href="https://report.ndc.gov.tw/ReportFront/ReportDetail/detail?sysId=C09802349" target="_blank" rel="noopener">https://report.ndc.gov.tw/ReportFront/ReportDetail/detail?sysId=C09802349</a></li><li>附註7：3核廠延役 台電：要花400億，<a href="https://nuclear.udn.com/storypage.jsp?f_ART_ID=1081" target="_blank" rel="noopener">https://nuclear.udn.com/storypage.jsp?f_ART_ID=1081</a></li><li>附註8：核電延役修法通過 經部：現執照效期為40年、核三2號機須停機安檢，<a href="https://udn.com/news/story/124488/8737544" target="_blank" rel="noopener">https://udn.com/news/story/124488/8737544</a></li></ul>								</div>
				</div>
				<div class="elementor-element elementor-element-4dc8120 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="4dc8120" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p><span style="font-weight: 400;">參考資料：</span></p><ul><li style="font-weight: 400;" aria-level="1"><span style="font-weight: 400;">憂思科學家聯盟，《</span><a href="https://blog.ucs.org/dlochbaum/breaking-containment-at-crystal-river-3/" target="_blank" rel="noopener"><span style="font-weight: 400;">水晶河三號機圍阻體破裂事件</span></a><span style="font-weight: 400;">》，〈Breaking Containment at Crystal River 3〉。</span></li><li style="font-weight: 400;" aria-level="1"><span style="font-weight: 400;">超越核能，《</span><a href="https://beyondnuclearinternational.org/2020/09/20/duke-energys-shell-game/" target="_blank" rel="noopener"><span style="font-weight: 400;">杜克能源的騙局</span></a><span style="font-weight: 400;">》，〈Duke Energy’s shell game〉。</span></li><li style="font-weight: 400;" aria-level="1"><span style="font-weight: 400;">原子科學家公報，《</span><a href="https://thebulletin.org/2016/02/nuclear-power-in-the-future-risks-of-a-lifetime/" target="_blank" rel="noopener"><span style="font-weight: 400;">未來核電：一生的風險</span></a><span style="font-weight: 400;">》，〈Nuclear power in the future: risks of a lifetime〉。</span></li><li style="font-weight: 400;" aria-level="1"><span style="font-weight: 400;">Victor E. Saouma，《</span><a href="https://civil.colorado.edu/~saouma/files/Saouma-Review-CR.pdf" target="_blank" rel="noopener"><span style="font-weight: 400;">對水晶河脫層根本原因調查的批判性回顧</span></a><span style="font-weight: 400;">》，〈Critical Review of the Root Cause Investigation of Crystal River Delamination〉。</span></li></ul>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
				</div>
		]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
		<item>
		<title>【講座側記】幻想之地！從心理學視角解析核能復興的真相</title>
		<link>https://gcaa.org.tw/14803/</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[綠色公民行動聯盟]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 18 Jun 2025 09:30:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[工作側記]]></category>
		<category><![CDATA[核能]]></category>
		<category><![CDATA[核電影]]></category>
		<category><![CDATA[氣候]]></category>
		<category><![CDATA[氣候臨界影展]]></category>
		<category><![CDATA[氣候變遷]]></category>
		<category><![CDATA[能源]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://gcaa.org.tw/?p=14803</guid>

					<description><![CDATA[綠色公民行動聯盟舉辦2025氣候臨界影展，邀請《新核能迷局》（Atomic Bamboozle）導演簡妮絲‧哈 [&#8230;]]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[		<div data-elementor-type="wp-post" data-elementor-id="14803" class="elementor elementor-14803" data-elementor-post-type="post">
				<div class="elementor-element elementor-element-5df87bd e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="5df87bd" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-73e9a13 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="73e9a13" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>綠色公民行動聯盟舉辦2025氣候臨界影展，邀請《新核能迷局》（Atomic Bamboozle）導演簡妮絲‧哈肯（Janice Haaken）來台，並於2025年4月29日舉辦講座「幻想之地！從心理學視角解析核能復興的真相」（Fantasyland! A Psychological Lens on the Campaign to Resurrect Nuclear Power）。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">講者簡妮絲‧哈肯（Janice Haaken）是波特蘭州立大學的心理學榮譽教授、 臨床心理學家暨紀錄片導演。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">她的作品《新核能迷局》（Atomic Bamboozle）於 2024 年獲頒「國際鈾電影節」的評審團特別紀錄片獎。 她受綠盟之邀來臺參加2025氣候臨界影展，並於4月26日（週六）參加《新核能迷局》映後現場座談。由於她在臺停留期間有限，因此另行舉辦講座，讓導演從美國特洛伊核電廠的關廠經驗為起點，暢談現今「小型模組化反應爐」背後的「核能復興」敘事，究竟是如何避實擊虛。她的觀察在台灣現今，一再複述美國官方所說，「小型模組化反應爐」為「創新技術」、「氣候解方」說法</span><span style="text-align: inherit;">之時，尤其有振聾發聵之效 。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">座談一開始先播放紀錄片《新核能迷局》中導演特別選輯的片段，長度為15分鐘，作為在座談時，與現場聽眾分享、共同討論的內容。活動以英文進行，並有中、英文逐步口譯。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">下文以來第一人稱口述方式呈現哈肯導演的演講，內容經口譯翻譯，再由綠盟逐字整理，希望能向大家儘量完整呈現哈肯導演的原意。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-4dd9ff1 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="4dd9ff1" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-9b5dd8c elementor-widget-divider--view-line elementor-widget elementor-widget-divider" data-id="9b5dd8c" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="divider.default">
				<div class="elementor-widget-container">
							<div class="elementor-divider">
			<span class="elementor-divider-separator">
						</span>
		</div>
						</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-383bb28 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="383bb28" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-2079582 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="2079582" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">在影片中想傳達的主題「科技拜物」</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-d1ed652 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="d1ed652" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-102c1e3 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="102c1e3" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>關於核電有許多科學、技術、社會科學的討論。僅僅關注工程、技術的立場，形同要求公眾必須具有技術或工程背景，才有資格討論公共政策 ，才具有發言權。這不僅是對公共政策、科學的曲解，只談技術，很容易使人模糊核電議題的真正焦點。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">核電涉及複雜的社會議題，它不僅需要技術觀點，也需要心理學者、社會科學者、公眾、青年共同關心、討論。這是我何以要從心理學的觀察出發。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">我在《新核能迷局》的片中並未使用「科技拜物」（Technological fetishism）一詞來傳達盲目崇拜科技發展的現象。但這個現象本身是指：問題的解決方式只能從技術進步中尋求，而非在政治、社會或經濟等層面尋求解決之道。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">盲目崇拜技術正是我在影片中想傳達的主題。《新核能迷局》敍事是以千禧世代成為核工業智囊團開始，核工業宣傳自身如何引領技術風潮。業界利用年輕人的氣候焦慮，對各國政府的不作為感到恐懼，利用年輕人見證技術快速進展的經驗，使人擁抱核電，使青年在氣候危機中，不再感到孤立無援。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">依核工業的宣傳，公眾完全不必考慮核子反應爐怎麼來的？核廢該何去何從？因為小型機組就是「先進技術」。現今核電技術成了解決社會和經濟問題的靈丹妙藥，讓人免於當前氣候挑戰所帶來的恐懼與憂慮。我希望觀影者能掌握到影片中所傳達的「科技拜物」主題。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-62a58d3 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="62a58d3" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-50db192 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="50db192" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">反對核工業操作世代對立</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-4ac0c28 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="4ac0c28" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-31422a1 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="31422a1" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>核工業現今的宣傳把核電描繪成「新技術」，再用看似教育活動的手法，讓年輕世代相信核電是「新技術」。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">核工業強調相較於化石燃料，核電相對低碳排。 相對於傳統大型核電機組，反應爐體積越小才是越先進，這種話術正好呼應我們使用電腦與手機的經驗。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">在《新核能迷局》出現的俄勒岡州特洛伊核電廠本身就是一個事故頻傳的核電廠。特洛伊正是一個核廢料至今無法處理的例子。特洛伊是在俄勒岡州唯一一座商業核電廠，於1975年12月併網，在 1992 年永久關閉。至今核廢料仍放置在廠內，而美國的永久處置場址，仍然遙遙無期。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">我在影片中提到，現今核工業所使用的材料，成了放射性廢棄物，就極難處理，核工業所用的也不是什麼新技術。美國於1965年到1969年間在橡樹嶺國家實驗室進行的熔鹽反應爐開發，能源部至今仍然無法處理這些放射性廢棄物。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">這些小型模組化反應爐每單位發電量，會產生更多放射性廢棄物。截至目前，美國仍無場址和設施可以最終處置高階核廢料。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">我走過的年代見證車諾比核災。這個世代許多人親身經歷、參與1970年代、1980年代反核運動，長年與核工業交手。正因如此，現今核工業的話術所宣傳，老一輩由於「太愚蠢」，所以才「搞不懂新技術」說法，令人尤其憤怒。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">我們有必要正視核工業利用世代經歷的差異，青年的焦慮，並且找到與在全球暖化經驗中成長的世代，對話的方式。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-490d661 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="490d661" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-462e00f elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="462e00f" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">《新核能迷局》如何與青年對話？</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-b25a7a6 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="b25a7a6" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-f1afbb9 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="f1afbb9" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>身為心理學者、紀錄片導演與製片人，我觀察到，核工業擅長使用科技語言（tech talk），包裝核電。</p><p>身為心理學家，我覺得自身有責任，以淺近的語言，向年輕世代，釐清核電所帶來的問題。</p><p>當業者以技術語言向公眾，特別是年輕人，傳達訊息，公眾由於不理解技術語言所隱藏的實際意義，因此很容易受迷惑。但這類話術並未真正回應核電所帶來四項主要爭議，即高昂成本、核武擴散、核災風險、核廢問題始終無解。</p><p>而不回應問題就是核工業宣傳的實際性質。公眾所得到訊息永遠只是宣傳，並未有任何問題，獲得解決。為此，我在影片中特別從這四大爭議，探討核電話術所迴避的議題，並挑戰核工業的科技敍事。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-e379b76 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="e379b76" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-448fe7e elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="448fe7e" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">操作體積越小，技術越「進步」的心理</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-934591e e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="934591e" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-399c8b7 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="399c8b7" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>核工業近年來捲土重來，宣傳核電復興，強力宣傳小型模組化反應爐（Small Modular Reactors，SMRs）是項新技術，這類反應爐反映出核工業的技術創新的說法。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">據核工業的說法，這類機組是指，裝置容量大約為300MW以下的核子反應爐。由於小型機組的裝置容量並不及傳統反應爐的三分之一，核工業因此宣稱，此類反應爐可以輕易分拆，生產方式可比照工廠裝配線，量產、組裝標準化的零件。小型模組化反應爐的組成，猶如樂高，可以讓人依照不同需求，組裝成形形色色的機組的說法。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">不過，如同憂思科學家聯盟（The Union of Concerned Scientists）和本片物理學家，加拿大英屬哥倫比亞大學公共政策暨全球事務學院拉瑪納（M.V. Ramana）教授一再指出，相較於傳統機組，小型模組化反應爐既不新，也不會解決前述的四大爭議。由於許多年輕人相信核工業的技術話術，這讓我想探討，核工業究竟是如何蒙蔽我們。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">在《新核能迷局》片中受訪的拉瑪納教授，他的新書《核電並非解決方案》（Nuclear is Not the Solution: The Folly of Atomic Power in the Age of Climate Change）圍繞高昂成本、核武擴散、核災風險、核廢問題始終無解的四大爭議，並提出更多科學數據和公共政策的討論。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">影片中成本之事格外諷刺。儘管比爾． 蓋茲擁有巨額財富，一再宣傳小型模組化反應爐技術創新，技術成熟，但他本人卻不願意用自身的資金浥注小型模組化反應爐等這等紙上談兵、從未經過檢驗、證實的技術。他本人反而一再要求政府以資金來浥注他的計畫，為他的計畫承擔投資風險。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-32a9bb2 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="32a9bb2" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-12ce2fe elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="12ce2fe" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">片名Bamboozle的意義</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-465b19d e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="465b19d" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-02f7131 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="02f7131" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>《新核能迷局》是我的第八部紀錄長片，長片是指長度超過40分鐘的紀錄片。《新核能迷局》 英文片名 Atomic Bamboozle反映影片本身的核心要義。英文片名的想法是來自前任核管會官員Peter Bradford所說的一句話。他對於政治人物如此輕易受核工業糊弄（ bamboozled）之事， 感到難以置信。當核工業重新包裝陳舊的核電技術，當成創新的新技術來宣傳，政治人物遂受核工業所惑。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">從心理學來看，Bamboozle一詞，具有詭計的涵義，這是指經由混淆視聽，使人迷惑，或以不正當手段，而達成欺騙。Bamboozle這個詞並不是指強行灌輸、一再重複某種訊息。這個詞是強調，訊息的受眾因接受到的訊息不盡不實，使人受到矇蔽或迷惑 。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">我不知道Bamboozle這個辭是如何中譯。但愛沙尼亞放映這部片時，Bamboozle這個字譯為洗腦（Brainwashing）。洗腦是指，反覆明示、暗示灌輸、某種概念想法，誘使某人放棄原有立場、想法或態度。所以矇騙、洗腦兩個詞，意義不同。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-db6b603 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="db6b603" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-4603278 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="4603278" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">拍片的緣由</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-bce8905 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="bce8905" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-250b30a elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="250b30a" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>我之所以拍這部片，是由於原住民運動者Cathy Sampson-Kruse 的敦促。她是俄勒岡州馬蒂拉（Umatilla）印第安保留地聯盟部落的領袖。在我先前所拍攝的紀錄片《氣候正義與綠色防線》（Climate Justice &amp; the Thin Green Line，2023），可以看到她投身反對化石燃料運動的身影。（該影片呈現各個團體為阻止滿載石油的火車通過哥倫比亞峽谷所做的抗爭。這類滿載石油的火車曾於 2016年出軌。）Sampson-Kruse深刻理解化石燃料所帶來的氣候風險。也見證了漢福德場址對哥倫比亞河沿岸的土地、水域、野生動物和原住民部落造成的破壞。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">在氣候問題加劇之時，她對於核工業的話術影響年輕人對氣候問題的認識，感到憂心，她建議我，以紀錄片形式，探討核電議題，與年輕人對話。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-6e35718 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="6e35718" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-428d2f1 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="428d2f1" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">為何要以紀錄片為討論媒介</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-dbfa9ad e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="dbfa9ad" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-b8074a7 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="b8074a7" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>我希望利用紀錄片，跳脫教室、書本和文章的框架，產出好看、有教育意義、資訊意義的作品，讓公眾正視我們現今所面對的實際爭議。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">我的紀錄片計畫都源於自身的研究或實地考察，我所有的實地考察皆圍繞著社會公義這個主題。我所有的作品都在處理公眾關注的議題與相關爭議。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">我每次拍片前必然會考察相關議題的不同觀點和實際訪談。為了拍攝《新核能迷局》，我訪談40位長期擁核與反核者。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">部分學者表明，可以暢談自身立場，但基於某些考量，無法在紀錄片中公然表態。此事一定程度的反映，核電議題本身在美國所帶來的對立和爭議。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">身為臨床心理學家，我向來對於公眾焦慮與社會議題的交織，以及我們的社會如何管理公眾焦慮，非常感興趣。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-be7bb7e e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="be7bb7e" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-bd74681 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="bd74681" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">《新核能迷局》的原住民部落集體記憶</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-32bc4da e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="32bc4da" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-d670df8 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="d670df8" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>我長久著墨於文化、創傷、集體記憶的題材。我在本片想突顯集體記憶。集體記憶或根植於傳統領域，或起緣傳統領域遭受破壞，因而有集體抵抗。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">美國原住民自身既有關於土地的歷史敘事和知識，也有對原子能與核武的記憶，諸如華盛頓東部的漢福德設施、新墨西哥州、德州、內華達州，俄勒岡州等等）。原住民抵抗核武工業污染，隨之而來的衝突和鬥爭的經歷，所形成的集體記憶並不為外界所知。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">原住民部落在長年抗爭過程，一再受到核工業鄙視、嘲弄。《新核能迷局》涉及原住民部落的場景大部分出現在哥倫比亞河。漢福德核武工廠坐落哥倫比亞河，臨近我所居住的俄勒岡州。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">多個原住民部落幾千年以來在哥倫比亞河沿岸建立聚落，成為狩獵、捕魚、採集、聚會、宗教、節慶的重心。這些聚落也列於美國國家史跡名錄。美洲原住民族祖先墳墓也坐落在當地。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">由於在實地考察及拍攝影片時，我與許多部落社區、原住民交流，可以深切感受他們之於土地的情感與熱愛。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">不同於原住民，美國政府是以殖民主義對待土地。美國政府與核工業，視傳統領域為荒地，掠奪土地。至於世居於該領域的部落居民，則是可以輕易犧牲的人口。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">位於華盛頓州漢福德是曼哈頓計畫的一部分。為了該計畫，原住民遭受迫遷，流離失所 ，該案更成為全美最大規模徵用土地案件之一。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">漢福德所生產的鈽，被用於原子彈試爆，以及用於轟炸長崎的原子彈。而冷戰期間專門製造核武等級的鈽。在漢福德核武設施運作期間，反應爐是利用哥倫比亞河水冷卻機組。該設施所釋放的放射性氣體與水體，直接影響哥倫比亞河域的魚類與野生動物。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">原住民視哥倫比亞河為部落的生命泉源。由於漢福德核武設施所致的輻射污染，部落居民癌症發病率急劇上升。現今已然關閉的漢福德場址，如同墳場，它是北美最大和最嚴重的超級基金污染場址。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">除了核武工業，哥倫比亞河尚有美國建壩歷史，對該地區的部落人民造成巨大的傷害。聯邦政府曾考慮以廢棄的漢福德設施做為核廢最終處置場址，無意積極清理核廢。原住民部落則是希望回復連結自身自然資源、文化、歷史、宗教相的神聖的領域。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">核工業在宣傳和推銷核電時，並不考慮核武等級的廢物所致影響的時間尺度，核子事故之於自然生態與社區的影響，以及原住民部落與臨近核電的社區，實際為核電廠的運作，付出代價。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">現今不僅是化石燃料業，核工業在討論能源與電力議題時，同樣不討論能源議題與土地的依存關係，乃至於放射性物質污染之於自然環境、人類健康或環境造的長久危害。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-bf1751d e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="bf1751d" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-f0b80b4 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="f0b80b4" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">核工業的魔幻思維</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-ea3ff06 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="ea3ff06" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-4126b94 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="4126b94" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>在座談所放映的《新核能迷局》，其中一個片段源自於迪士尼動畫宣傳片《我們的朋友，原子》（Our Friend the Atom）。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">迪士尼動畫和電影在全球擁有廣大觀眾，在二戰結束後，迪士尼與美國政府過從甚密。出生、成長於1950年代的人都看過迪士尼製作的動畫和電影，宣傳原子的正面形象。《我們的朋友，原子》旨在乎應美國總統艾森豪於1953 年12月在聯合國所發表的「原子能和平用途」（Atoms for Peace）的演說。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">《我們的朋友，原子》傳達人類如何利用原子能。片中把原子比喻為神燈中受人召喚、役使的精靈。精靈既能為善，也能為惡，完全受人左右。精靈一聽指令，立即鑽回神燈。若能善用原子能造福人類，原子便不再以原爆、蕈狀雲出現， 反而可以轉化成為文明發展的優勢。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">《我們的朋友，原子》是美國總統艾森豪在美國國內強調「原子能和平用途」時，消減公眾對原爆的焦慮，最重要，也是最成功的電視宣傳片。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">這與現今核工業主張，核電「新技術」可以任人隨心所欲操控，鼓吹「科技拜物」的樂觀想象，頗為類似。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">廸士尼影片訴諸兒童觀眾的動畫中，不時呈現出魔幻思維（magical thinking）。這是指在毫不相關的人、事、物之間，建立想像的因果關係。 例如，孩子並不理解死亡所代表的終結 ，認為人死了，還是可以活過來。這類型的手法在電玩中很常見，某個人物不論死掉幾次，還是可以死而復生。任何不完美、缺憾，都有方法可以彌補。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">《我們的朋友，原子》當年成功引導輿論。廸士尼以蕈狀雲鑽回神燈，藉此連結到原子能，就是以魔幻思維宣傳核電最經典的歷子。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">從心理學來看，魔幻思維可以使人在面對不確定性和潛在危險，卻無法對這種危險做出合乎邏輯或科學的反應時，提供某種程度的安慰效果，緩解焦慮 。出現魔幻思維並非是病態，魔幻思維常在人面臨災難和不幸時出現。宗教中有肉身復活的觀念，死裡復活的信念，讓人在受難時，看到永生。從心理學來看，個人的魔幻思維，或宗教所存在魔幻思維使人有奮鬥和前進動力，在苦難中提供慰藉，多半無害，這不是病態。這是人在實際生活經驗中找不到解決問題的應對機制，轉而尋求另一種理解世界的方式。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">但廸士尼所製作的動畫，包裝原子能，卻是有意為之，推銷魔幻思維。而核工業所鼓吹的核電/核武魔幻思維，是建立於定居者殖民主義，認定北美原住民所居之處是孤立荒地。政府和核工業有權力掠奪、控制原住民的生存領域，支配自然資源、支配當地人口政策，造成生態永久破壞。政府和核工業至今都不承認自身遂行定居者殖民主義、侵佔與剝奪。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">當核工業宣稱，小型模組化反應爐是最炫的新技術。 要用核電把我們從氣候災難中拯救出來，但是號稱新科技的小型模組化反應爐，現今仍舊只是技術藍圖，而非經過檢驗與證實的技術。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">以魔幻思維取代事實，掩蓋真相，逃避問題，消除氣候焦慮。正因它會造成的漠視氣候危機的嚴重後果，這類魔幻思維和行徑本身，就極為病態。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-912e2a3 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="912e2a3" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-da50746 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="da50746" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">「原子力是未來光明的能源」的集體記憶</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-8fce9da e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="8fce9da" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-9c5e052 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="9c5e052" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>針對導演的分享，綠盟秘書長崔愫欣指出，她所觀察到集體記憶的作用。福島縣雙葉町有個招牌，上面寫著「原子力是未來光明的能源」。福島核災後，雙葉町成為受災地區。這塊招牌格外諷刺。當地居民遂爭論是否應該拆下這塊招牌？或是索性留著，當成悼念福島事故的教材？</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">在核災發生之前，當地孩子上、下學必然會看到這項看來無害宣傳，居民和孩子可能也相信這種核電一片光明的的話術。這類宣傳有著潛移默化的效果。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">《新核能迷局》的可貴之處在於帶出心理機制和集體記憶的的討論。關於核電，人在不同時期會有不同的記憶或遺忘 。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">崔愫欣表示，核電安全無虞的宣傳每隔一段時間，就會由核工業自行戳破。從冷戰期間，美國1979年三哩島核災，接續著蘇聯的1986年的車諾比核災，到福島事故。車諾比核災輻射落塵影響範圍遍及歐洲，甚至日本也受到影響，此事引發各國對於核電的疑慮。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">然而時日一久，民眾開始淡忘核災的記憶，對核電的記憶，又回到核工業所說的無害宣傳。2011年福島核災發生後，引發各國對核電的反省。但十多年過去，我們又看到「核電復興 」的說法甚囂塵上。</span></p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">導演所訪談的對象有許多學者，但討論的面向不是我們平常所著重的政治、經濟。我們在討論核電時，往往著重在技術層面，而忽略核工業虛假宣傳的心理層面，也忽略記憶在核電問題的討論中，所扮演的角色。這是《新核能迷局》這部片特別之處。</span></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-da5280c e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="da5280c" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-0015e2b elementor-widget elementor-widget-video" data-id="0015e2b" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-settings="{&quot;youtube_url&quot;:&quot;https:\/\/youtu.be\/EP18GZJZ3Kc?feature=shared&quot;,&quot;video_type&quot;:&quot;youtube&quot;,&quot;controls&quot;:&quot;yes&quot;}" data-widget_type="video.default">
				<div class="elementor-widget-container">
							<div class="elementor-wrapper elementor-open-inline">
			<div class="elementor-video"></div>		</div>
						</div>
				</div>
					</div>
				</div>
				</div>
		]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
		<item>
		<title>氣候臨界影展落幕，感動不散－－來自秘書長的一封信</title>
		<link>https://gcaa.org.tw/14649/</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[綠色公民行動聯盟]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 08 May 2025 02:00:00 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[活動紀錄]]></category>
		<category><![CDATA[核能]]></category>
		<category><![CDATA[核電影]]></category>
		<category><![CDATA[氣候]]></category>
		<category><![CDATA[氣候臨界影展]]></category>
		<category><![CDATA[氣候變遷]]></category>
		<category><![CDATA[能源]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://gcaa.org.tw/?p=14649</guid>

					<description><![CDATA[感謝您參與【2025氣候臨界影展】（Climate Tipping Point Film Festival）， [&#8230;]]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[		<div data-elementor-type="wp-post" data-elementor-id="14649" class="elementor elementor-14649" data-elementor-post-type="post">
				<div class="elementor-element elementor-element-03b75d3 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="03b75d3" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-62f19af elementor-widget elementor-widget-image" data-id="62f19af" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="image.default">
				<div class="elementor-widget-container">
															<img loading="lazy" decoding="async" width="1200" height="1200" src="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/05/Frame-226.png" class="attachment-full size-full wp-image-14653" alt="" srcset="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/05/Frame-226.png 1200w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/05/Frame-226-300x300.png 300w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/05/Frame-226-1024x1024.png 1024w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/05/Frame-226-150x150.png 150w, https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/05/Frame-226-768x768.png 768w" sizes="(max-width: 1200px) 100vw, 1200px" />															</div>
				</div>
				<div class="elementor-element elementor-element-ffb682b elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="ffb682b" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">感謝您參與【2025氣候臨界影展】（Climate Tipping Point Film Festival），
來自觀眾朋友的支持與回饋，是對我們最大的鼓勵與讚美。</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-faefd74 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="faefd74" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-0328481 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="0328481" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p style="text-align: justify;">這場籌備近八個月的影展，規模遠超以往，雖然過程中我們嘔心瀝血，卻滿懷期待與使命感。今年影展精選15部榮獲國際肯定的重要紀錄片，於兩個週末、六天內安排28場放映、19場座談，可說是一場名副其實的「影展馬拉松」。</p><p style="text-align: justify;">我們精挑細選了許多在一般戲院或串流平台上難以看到，但極具深度與感動的紀錄片，這些作品與台灣的土地、人們的生活、甚至整個人類世代的未來息息相關。</p><p style="text-align: justify;">非常感謝支持影展與紀錄片的朋友們協助推廣，讓場場座無虛席。</p><p style="text-align: justify;">甚至有觀眾願意耐心排隊、包容場地限制，這份支持讓我們感動不已。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-1e9b646 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="1e9b646" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-74006a8 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="74006a8" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">一場電影，一次對話，一個願意改變的契機</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-e50c162 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="e50c162" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-17891e3 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="17891e3" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p style="text-align: justify;">本屆影展的開幕片《<a href="https://gcaa.org.tw/14438/" target="_blank" rel="noopener">肯亞荒旱之戰</a>》，是一部直擊人心的作品，揭開非洲面對氣候不正義的艱困現實。在全球氣候議題中，非洲的聲音往往被忽視，但正因如此，更凸顯了氣候變遷不只是環境問題，更是政治與經濟問題的縮影。非洲僅排放不到4%的溫室氣體，卻深受氣候變遷影響，極端乾旱、糧食短缺、生計瓦解，正影響千千萬萬條生命。</p><p style="text-align: justify;">我們知道，議題性的紀錄片不一定討喜，甚至有些作品沈重難解，但我們依然堅持將這些片子納入選片，這是我們舉辦議題性影展的責任與信念。令人欣慰的是，這些作品仍獲得許多觀眾的支持與共鳴。</p><p style="text-align: justify;">本屆也特別規劃了多場深入淺出的映後分享，邀請各領域講者與觀眾面對面交流，希望讓大家在觀影後感到被充電，重新燃起行動的希望。我們相信，面對危機，人並非無能為力，仍有許多可以實踐改變、共同想像另一種未來的可能。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-01088a1 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="01088a1" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-b2e478d elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="b2e478d" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">《氣候臨界影展》巡迴放映正式啟動</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-7d6b2b1 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="7d6b2b1" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-50a18ef elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="50a18ef" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>影展巡迴放映是一場場進入校園、社區與藝文空間的公共對話，邀請人們直面氣候危機，並思考如何走向更正義、更永續的未來。</p><p><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">今年，我們再次邀請各位，成為放映的推手，把影像帶回你的城市、學校、組織或社區——讓這些真實故事激盪出更多行動，把氣候焦慮化為改變的力量。</span></p><p><strong><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">巡迴放映開放申請時間：即日起至 2026 年 9 月 30 日<br /></span><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">放映申請表單詳見此連結：<a href="https://gcaa.neticrm.tw/civicrm/event/register?reset=1&amp;id=259&amp;utm_source=Web&amp;utm_content=promo" target="_blank" rel="noopener">影展巡迴放映申請</a>。</span></strong></p>								</div>
				</div>
				<div class="elementor-element elementor-element-eb8d48f elementor-widget-divider--view-line elementor-widget elementor-widget-divider" data-id="eb8d48f" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="divider.default">
				<div class="elementor-widget-container">
							<div class="elementor-divider">
			<span class="elementor-divider-separator">
						</span>
		</div>
						</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-bf6feb3 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="bf6feb3" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-a1842ef elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="a1842ef" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">支持我們，把影像帶進更多角落</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-3c26876 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="3c26876" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-0467d45 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="0467d45" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p style="text-align: justify;">影展的成功不僅來自內容與觀眾的熱情，更仰賴穩定的資源與支持。由於經費拮据，我們選擇將有限資源投入在選片、翻譯、字幕與影像品質上，而在場地安排上只能有所取捨——第一週租借大型影廳，第二週則轉至較小的藝文空間。影展沒有售票，免費放映，也未申請任何公部門補助，是一場完全獨立運作的非營利影展。</p><p style="text-align: center;"><em><strong>｜目前，我們的募資仍有缺口，距離目標尚有一段路｜</strong></em></p><p>我們真誠地邀請您支持這場影展的募資計畫，讓我們能夠啟動全台巡迴放映，帶著這些重要影像，走入校園、社區，深入在地，與更多公民組織攜手推動氣候教育與行動</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-0c384bc e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="0c384bc" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-3196884 elementor-button-success elementor-align-center elementor-widget elementor-widget-button" data-id="3196884" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="button.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<div class="elementor-button-wrapper">
					<a class="elementor-button elementor-button-link elementor-size-sm" href="https://r.zecz.ec/XXuh" target="_blank">
						<span class="elementor-button-content-wrapper">
									<span class="elementor-button-text">［已結束］立即支持氣候影展</span>
					</span>
					</a>
				</div>
								</div>
				</div>
				<div class="elementor-element elementor-element-64955b8 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="64955b8" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p style="text-align: justify;"><span style="font-size: inherit; text-align: inherit;">即日起至 5/16（五）前支持募資計畫，即可獲得【限定回饋組合】：</span></p><p><img decoding="async" class="emoji" role="img" draggable="false" src="https://s.w.org/images/core/emoji/15.0.3/svg/1f95a.svg" alt="&#x1f95a;" /> 信鳥到站羽豐米蛋捲一盒（來自貢寮田寮洋的友善環境農產）</p><p><img decoding="async" class="emoji" role="img" draggable="false" src="https://s.w.org/images/core/emoji/15.0.3/svg/1f4d6.svg" alt="&#x1f4d6;" /> 《在冰川消失之前》乙本<br />（由《冰川回聲》主角、冰島知名作家 安德烈・賽恩・馬納松所著）</p><p><img decoding="async" class="emoji" role="img" draggable="false" src="https://s.w.org/images/core/emoji/15.0.3/svg/1f3ac.svg" alt="&#x1f3ac;" /> 《冰川回聲》七月特映會入場名額<br />（讓你在大銀幕重溫這部感動無數觀眾的選片）</p><p><b>＊回饋品將依據捐款金額組合不同內容，詳情請見募資頁面說明。</b></p><p><img decoding="async" class="emoji" role="img" draggable="false" src="https://s.w.org/images/core/emoji/15.0.3/svg/1f4ab.svg" alt="&#x1f4ab;" /> 把握這次倒數機會，用一份支持，換一份前進的動力：讓影像成為行動的起點，我們邀請您成為這段旅程的重要推手。</p><p>最後，<br />再次感謝您的參與與分享，願我們在影像的激盪與感動中，凝聚更多改變的力量。</p><p style="text-align: right;">綠色公民行動聯盟 秘書長<br />崔愫欣 敬上</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-ceecd91 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="ceecd91" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-6971109 elementor-widget elementor-widget-image" data-id="6971109" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="image.default">
				<div class="elementor-widget-container">
															<img decoding="async" src="https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2025/05/影展視覺.jpg" title="影展視覺" alt="影展視覺" loading="lazy" />															</div>
				</div>
					</div>
				</div>
				</div>
		]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
	</channel>
</rss>
