<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>水力發電 彙整 - 綠色公民行動聯盟</title>
	<atom:link href="https://gcaa.org.tw/tag/%E6%B0%B4%E5%8A%9B%E7%99%BC%E9%9B%BB/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>https://gcaa.org.tw/tag/水力發電/</link>
	<description>秉持「議題結盟、社區串連、公民行動、永續社會」的理念，致力於建構台灣環境政策、推動環境議題，期望讓台灣達到永續的生活環境。</description>
	<lastBuildDate>Wed, 03 Jul 2024 03:15:05 +0000</lastBuildDate>
	<language>zh-TW</language>
	<sy:updatePeriod>
	hourly	</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>
	1	</sy:updateFrequency>
	<generator>https://wordpress.org/?v=6.9.4</generator>

<image>
	<url>https://gcaa.org.tw/wp-content/uploads/2021/08/cropped-favicon_工作區域-1-32x32.png</url>
	<title>水力發電 彙整 - 綠色公民行動聯盟</title>
	<link>https://gcaa.org.tw/tag/水力發電/</link>
	<width>32</width>
	<height>32</height>
</image> 
	<item>
		<title>農村水圳新想像：萌芽中的微水力公民電廠，如何突破水權難取得、法規不友善等困境？</title>
		<link>https://gcaa.org.tw/10088/</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[主婦聯盟環境保護基金會資深主任吳心萍、綠色公民行動聯盟研究員劉如意]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 20 Mar 2024 03:30:50 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[投書及專欄]]></category>
		<category><![CDATA[公民電廠]]></category>
		<category><![CDATA[再生能源]]></category>
		<category><![CDATA[水力發電]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://gcaa.org.tw/?p=10088</guid>

					<description><![CDATA[台灣多山、多雨，曾有統計顯示，台灣的水力發電潛力達12G，且與民眾、社區及農村息息相關的灌溉用渠道──水圳，更 [&#8230;]]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[		<div data-elementor-type="wp-post" data-elementor-id="10088" class="elementor elementor-10088" data-elementor-post-type="post">
				<div class="elementor-element elementor-element-b97ffd8 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="b97ffd8" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-38c1a2b elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="38c1a2b" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>台灣多山、多雨，曾有統計顯示，台灣的水力發電潛力達12G，且與民眾、社區及農村息息相關的灌溉用渠道──水圳，更是其中的主力。</p>
<p>以社區為主體發展的水力發電，可以使用灌溉用圳路渠道等既有設施，不需額外興建硬體，也能夠維持圳路河道既有功能與生態環境，我們稱作「微水力」公民電廠。從構思、設計到實踐都由社區主導，也就是由社區民眾規劃出資，發電收益用於經營在地的電廠，可避免破壞農漁村、農漁產業與地景問題，而且發電收益，可回饋社區發展。</p>
<p>然而，目前想發展微水力的社區，實際執行上有著重重障礙。以下整理幾個失敗案例，點出目前發展上的問題，希望能引起各方的討論<strong>。</strong></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-e63547c e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="e63547c" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-3da745c elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="3da745c" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">水權管理紛雜──陽明山磺溪案例，亟待跨部會協調機制</h2>				</div>
				</div>
				<div class="elementor-element elementor-element-4cff13b elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="4cff13b" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>以陽明山磺溪為例，文化大學共創光明頂團隊在鄰近地區推動 USR 計畫已有 5 年，他們觀察到山區電力韌性不足的問題，甚至還曾在社區的樂齡共餐活動上，出現社區電線因老舊起火的意外，因此想改善學校周遭的能源體質。</p><p>團隊評估陽明山附近的七星農田水利會埤圳共有 26 條；北基農田水利會埤圳數約 300 條，發展潛力十足，因此，USR 團隊與在地社區打算利用磺溪旁七星農田水利會舊的水圳，將水引入其中做微型水力發電。</p><p>但光是在取得水權與土地使用的步驟，就需要經過七星農田水利會、台北市水利處、工務局大地工程處、第十河川局、​陽明山國家管理處​法規等單位的跨部會協調「關卡」。團隊表示，水權問題的協調會遇到「推來推去」的狀況，但這其實代表相關單位的承辦人沒處理過微水力發電的業務所導致。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-ecf3bc6 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="ecf3bc6" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-cf7a5a8 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="cf7a5a8" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">社區無法取得水權──東光社區案例
</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-418b35d e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="418b35d" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-150fbc9 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="150fbc9" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>南投魚池的東光社區理事長楊清極憶道，約從2012年開始，社區便關注並投入生態、農業與環境議題；2016 年起以防洪與水源保護議題為主，希望從源頭的水質保護著手，帶動環境的永續。</p><p>楊清極說明，社區之所以想投入微水力發電，是從朋友送他一部從廢船上拆下來的 10kW 水力發電機而引發。其實，東光社區早在百年前就參與了現代化的電力基礎設施過程，與電力的淵源甚深。</p><p>1920 年，日本人興建日月潭第一水力發電所時，為運輸資材及相關人員，自水社開闢 80 公里長的電氣車鐵路系統，其中便經過現在的東光社區。此外，東光社區的向天圳也是為補足日月潭水量而建造的約 15 公里的地底水道之一部分。</p><p>流經東光社區的這段水圳，是整條武界引水道唯一露天的一段，因此稱為向天圳，水量終年穩定，是發展微水力不可多得的必備條件之一。</p><p>百年之後，同樣的水，卻有著不同的想像。楊清極表示，發展微水力發電時通常最擔心廢棄物影響發電設備，但向天圳上游水用於日月潭發電，因此在上游就阻擋了廢棄物，向天圳自然不用擔心廢棄物阻塞，可說是不可多得的條件。</p><p>社區目前已經申請能源局公民電廠示範獎勵第一階段的補助，原本想利用從廢船上拆下來 10kW 的水力發電機自發自用及儲能，提供公共照明、設置電動車充電樁等設施，供社區民眾以及遊客充電，增加遊客停留時間，同時提高當地農產品的能見度。</p><p>但向天圳水權屬台電，也需與國產署溝通，為台電管轄。台電曾試做小型微水力發電設備，後因效能不佳而拆除。台電不同意將水權開放給東光社區，社區與國產署的溝通亦不順利，目前空留機組框架，無法發展綠能，實屬可惜。</p><p>反觀鄰國日本，在 311 地震後推動包括小型水力發電在內的多元再生能源，除了設立「小水力發電諮詢窗口」，提供開發小型水力發電所需要之法律程序資訊，也簡化相關申請程序，降低申請費用。在大型水力發電設施下游的小型發電站已從申請許可制改為登記制，而水權申請處理時間也從 5 個月大幅降低至 1 個月。在地方政府層級，地方整備局、河川事務所等亦設有小型水力發電諮詢窗口。</p>								</div>
				</div>
				<div class="elementor-element elementor-element-43038f4 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="43038f4" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">社區型微水力發展，亟待分類及定義
</h2>				</div>
				</div>
				<div class="elementor-element elementor-element-1fecc7e elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="1fecc7e" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>根據再生能源發展條例的定義，台灣的「小」水力是指「利用水道、圳路、管渠或其他水力用水以外用途之水利建造物之原有水量及落差，以直接設置或另設旁通水路設置之方式，轉換非抽蓄式水力為電能，且裝置容量未達二萬瓩之發電方式」。</p><p>也就是機組裝置容量在二萬瓩（20MW）以下，就屬於「小」水力。然而對比太陽能發電，最小的躉購級距是 10kW（換算屋頂面積大約為 30坪），就知道我國定義的「小」水力，其實一點都不「小」。</p><p>上述兩個例子中提到的「微」水力，往往是裝置容量以 kW 計，只有數十、甚至個位數。以東光社區來說，社區想像的微水力發電是以一部發電機 30kW 來思考。許多農村利用水圳要開發的規模才 10kW 不到，卻被放在同一個二萬瓩以下的「小」水力的級距與思維裡。</p><p>台灣缺乏對小水力、微水力的分類、定義及現況了解，對於以社區為主體發展的微水力公民電廠，將難以有對應的協助機制。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-add6329 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="add6329" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-c7786bb elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="c7786bb" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">微水力發電躉購級距應更細緻，才有助發展</h2>				</div>
				</div>
				<div class="elementor-element elementor-element-27c5e54 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="27c5e54" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>以今 (2024) 年度再生能源發電設備電能躉購費率來看，小水力發電躉購分為三個級距，分別是 1 瓩以上不及 500 瓩，一度電為 4.8936 元；500 瓩以上不及 2,000 瓩，一度電為 4.2285 元；2,000 瓩以上不及 20,000 瓩，一度電為 2.8599 元。微水力的回本時間比太陽光電更久，幾乎需要 10 年以上。</p><p>根據訪談得知，社區或住家太陽能屋頂最小費率約每度 5.7 元，回本約需 9 至 11 年，但是小型水力發電多在十年以上，施作困難度較高者，20 年都未必能夠回本。現有躉購費率誘因不足，應該要提升費率。我們認為應該增加更小的級距，作為社區發展微水力的誘因。</p><p>而日本針對中小水力的躉購費率分為兩類，分別是安裝全新設備以及現有引水利用型，各分成三個級距，分別是：200 kW 以下，0.2～1MW，1MW～30MW。日本 2021 年的躉購電價就有細切分到 200kW 以下(每度 34 日元，相當於台幣 7.5 元），2022 年更是升級成 FIP（feed-in premiums）制度，根據電力批發市場的銷售價格來訂定合理躉購價格。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-2a3dc2b e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="2a3dc2b" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-a10d6bb elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="a10d6bb" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">社區微水力缺乏水文統整訊息</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-0f80f25 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="0f80f25" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-5897a2a elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="5897a2a" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>台灣的社區若要做微水力發電，前期需要自己做足功課。我們拜訪的社區、團隊紛紛表示，並非各地的河川局都願意提供水位、水量等資料，有的社區甚至要想方設法自行測量。</p><p>微水力發電前的流量評估是關鍵，關乎是否有發展的潛力、推估機組與防洪的需求；但流量等水文資料是計算分潤的基礎；評估經濟效益的 IRR 指標也需要水文資料來轉換。不過目前水文資料都難以從公部門取得。</p><p>經濟部水利署去 (2023) 年盤點了全台<a href="https://www.wra.gov.tw/cp.aspx?n=3824">小水力開發潛能地區</a>，包括河川小水力潛能地點 47 處及 2 處灌溉渠道地點；另有農水署盤點共 27 處，但皆是 20MW 以上、且需要與建大型設施、影響環境甚巨、需要環評的潛力地點，非本文強調的水力發展型態，顯示微水力場址目前缺乏盤點依據。此外，對於其他部會是否也有水圳或水權的所有權（例如台電），我們認為也應該有所盤點。</p><p>日本國土交通省（相當於台灣交通部）設立「小水力發電諮詢窗口」，並簡化相關申請程序、降低申請費用，以促進河川資源的利用，提供小水力開發所需之各項資訊。日本政府也統一調查評估各地小水力發電裝置之發電量，並透過「土地改良長期計畫」（2016）將灌溉設施設置小水力發電裝置的利用率提升至 30% 以上，帶領各地方單位協助促進小型水力發電發展。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-0789422 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="0789422" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-27f0b3d elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="27f0b3d" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">缺乏「以地方為本」的招標設計：苗栗穿龍圳的例子
</h2>				</div>
				</div>
				<div class="elementor-element elementor-element-b5adf22 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="b5adf22" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>另外，推展社區微水力、公民電廠的同時，我們必須思考，招標機制是否適用？招標機制中的價格標，是否需要調整？是否有機會提升公民參與機制的比重與價值，而非僅以價格為單一衡量標準？價格為上的招標機制會讓有心經營在地綠能的社區，最終敵不過大企業。</p>
<p>苗栗穿龍圳就屬如此令人扼腕的案例，社區在水保局 (現升格為水保署) 的協助下申請到能源局公民電廠補助，原本也打算發展 20kW 的微水力，並結合低碳農產品發展及體驗旅遊等，甚至連公部門也投入協助，期待此案能作為日後的範本。</p>
<p>令人失望的是，最終農水署仍將圳路的使用權公開招標，讓社區與廠商在資源不對等的狀況下競爭，以些微的回饋金及裝置容量的差異，最終由廠商得標。</p>
<p>這使得前期的溝通、取得的互信、部會協調、用地取得、社區共識與規劃等都付諸流水，也失去投入甚深的公部門、智庫團隊、社區以及建立起來的信任基礎。居民失去共享、共同參與設計開發、分享發電的機會，公部門對於協助社區發展公民電廠卻步，且社區提出規模小的水力，才更符合社區景觀及農業等需求，最終卻是多輸局面，實在令人惋惜。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-68801ca e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="68801ca" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-58040f0 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="58040f0" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">歐盟的公民電廠，比企業更有優先參與綠能的權力</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-8c0ce20 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="8c0ce20" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-9e95b65 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="9e95b65" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>在歐盟，從中央到地方，社區的公民電廠能享有比企業更優先參與綠能發展的權利，比利時要求市政府的再生能源專案需有 50% 的市民持份；荷蘭的國家氣候法鼓勵陸域風力和太陽能有 50% 的資金來自公民；西班牙 Saint-Gilles 市的招標條件中，參與對象須為合作社、能源社區；史特拉斯堡的招標資格，也限制只有「公民能源社區」形式的組織才能參與招標。</p><p>日本京都，公有屋頂的招標設計允許公民團體、社區比企業更優先參與，甚至公民團體還可以免繳房租給市府，因為京都市政府認為，公有建物本來就是市民的，市民當然不用再繳房租了。</p><p>這樣的思維正是台灣各級機關缺乏的，若只想依循往例，一切用價格決定，就自認已做到了合法、透明；甚至認為若是在標案設計上讓在地社區有優先權，是在「圖利」特定社區、特定公民，那我國的淨零轉型，將會損失許多民意基礎。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-071d7c2 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="071d7c2" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-3f6ba91 elementor-widget elementor-widget-heading" data-id="3f6ba91" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="heading.default">
				<div class="elementor-widget-container">
					<h2 class="elementor-heading-title elementor-size-default">萌芽中的微水力公民電廠，需要政府更多的協調與協助
</h2>				</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-4a75141 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="4a75141" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-2f9fda3 elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="2f9fda3" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p>據推估，全台的農業渠道的微水力潛力可達 560 MW，這些豐沛且不傷害社區、生態的綠能資源，應該要讓社區有發展的權利。我們也建議農水署設計更友善社區主導、經營農圳微水力的計畫，讓農村可以透過微水力公民電廠，有更多活絡經濟的可能。</p>
<p>在苗栗穿龍圳這個例子中，我們建議農水署在圳路水權的招標設計上，應該從一開始招標的規則、評選項目及比重等設計，至少讓公民參與的指標至少要佔 60% 以上。也可設計一定規模以下的微型水力免透過招標，用更友善社區參與的其他機制參與。而河流等的水權，則應該透過跨局處、部會整合，才能讓台灣豐沛的水力廣泛被農村、社區應用。</p>
<p>以微水力來發展公民電廠有幾項優點，首先，利用既有的水圳、圳路設施來發電，不會有大規模的開發行為；且通常為在地社區熟悉、共同的日常生活經驗，容易凝聚共感；畢竟水流動的性質是跨區域的。</p>
<p>台灣目前微水力公民電廠發展正萌芽中，我們認為水權認定與使用的跨部會協調機制是關鍵第一步；後續是否有足夠誘因與協助，包括資金、行政協助、輔導團隊、友善社區的參與機制設計、微水力發展潛力與指南等制度完善，將會是社區微水力公民電廠發展的關鍵基礎。</p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-c61448f e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="c61448f" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-3ab882d elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="3ab882d" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p><strong>感謝文化大學林子超老師及共創光明頂團隊提供相關資訊</strong></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
		<div class="elementor-element elementor-element-0a590d2 e-flex e-con-boxed e-con e-parent" data-id="0a590d2" data-element_type="container" data-e-type="container">
					<div class="e-con-inner">
				<div class="elementor-element elementor-element-781cffa elementor-widget elementor-widget-text-editor" data-id="781cffa" data-element_type="widget" data-e-type="widget" data-widget_type="text-editor.default">
				<div class="elementor-widget-container">
									<p><strong>本文同步刊登於<a href="https://www.newsmarket.com.tw/blog/201537/">上下游</a>。</strong></p>								</div>
				</div>
					</div>
				</div>
				</div>
		]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
	</channel>
</rss>
